Bokmålsordboka
tvangsflytte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tvangsflytte | tvangsflytter | tvangsflytta | har tvangsflytta | tvangsflytt! |
| tvangsflyttet | har tvangsflyttet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tvangsflytta + substantiv | tvangsflytta + substantiv | den/det tvangsflytta + substantiv | tvangsflytta + substantiv | tvangsflyttende |
| tvangsflyttet + substantiv | tvangsflyttet + substantiv | den/det tvangsflyttede + substantiv | tvangsflyttede + substantiv | |
| den/det tvangsflyttete + substantiv | tvangsflyttete + substantiv | |||
Betydning og bruk
flytte befolkning eller individ med et påbud, ofte under trusler om straff
Eksempel
- tvangsflytte urbefolkningen til andre områder