Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
75 treff

Bokmålsordboka 75 oppslagsord

snakk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av lavtysk snack

Betydning og bruk

  1. det å snakke;
    prat, samtale
    Eksempel
    • gi seg i snakk med noen;
    • komme i snakk med noen;
    • oppholde noen med snakk
  2. rykte, sladder
    Eksempel
    • snakket går om dem på bygda
  3. tøv, tøys
    Eksempel
    • hva er det for snakk?

Faste uttrykk

  • være snakk om
    dreie seg om;
    være tale om
    • det er ikke snakk om å gjøre endringer
Artikkelside

snakke

verb

Opphav

av lavtysk snacken, opprinnelig lydord

Betydning og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkes
    Eksempel
    • snakke med hverandre;
    • vi snakket sammen på telefon;
    • jeg snakker på vegne av flere;
    • snakke om andre ting;
    • det er ikke noe å snakke om;
    • vi har aldri snakket om det
  2. skravle
    Eksempel
    • snakke i ett kjør;
    • snakke seg fra noe;
    • han snakker i vei om hobbyen sin
  3. bruke sin taleevne
    Eksempel
    • barnet kunne ikke snakke ennå;
    • snakke rent;
    • snakke russisk;
    • snakk høyere!
  4. drøfte
    Eksempel
    • snakke forretninger
  5. sladre
    Eksempel
    • de snakket om henne over hele byen
  6. brukt i utrop om noe storartet
    Eksempel
    • snakk om flaks!
    • du snakker om flott forestilling!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    bagatellisere (en sak eller et emne)
    • ikke snakk bort det barnet sier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    ordlegge seg for saken sin
    • hun snakket godt for seg
  • snakke forbi hverandre
    ikke forstå hverandre i en samtale
  • snakke frampå om
    ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
  • snakke noen rundt
    overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • snakke til
    1. henvende seg til
      • politikeren snakker til hele landet
    2. irettesette
      • det nyttet ikke å snakke til bråkmakerne
  • snakke ut
    si noe som ligger en på hjertet
    • de snakket ut om det de hadde opplevd
Artikkelside

tullprat

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

vrøvlete, dumt snakk
Artikkelside

vas

substantiv intetkjønn

Opphav

av vase (3

Betydning og bruk

  1. noe som er sammenfiltret;
    Eksempel
    • et vas av ledninger
  2. tåpelig snakk;
    Eksempel
    • for noe vas!
    • fare med vas;
    • snakke mye vas
Artikkelside

varm om hjertet

Betydning og bruk

glad, rørt;
Eksempel
  • han blir varm om hjertet når det blir snakk om Odda
Artikkelside

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Betydning og bruk

  1. som har høy temperatur;
    som gir varme;
    Eksempel
    • varmt og kaldt vann;
    • rykende varm suppe;
    • ovnen var gloende varm;
    • være svett og varm;
    • varmt i været;
    • turen går til varmere strøk;
    • det er fire grader varmere enn normalt;
    • årets varmeste dag
    • brukt som substantiv:
      • servere noe varmt
  2. som holder godt på varmen
    Eksempel
    • en varm genser
  3. om farge: som inneholder rødt eller gult og gir inntrykk av varme
    Eksempel
    • varme sjatteringer i gult og oransje
  4. heftig, intens
    Eksempel
    • et virkelig varmt sinne
    • brukt som adverb:
      • det kan gå varmt for seg
  5. hjertelig, følelsesfull
    Eksempel
    • en varm takk;
    • et varmt smil;
    • varme ord;
    • være for et rausere og varmere samfunn
    • brukt som adverb:
      • snakke varmt om noe
  6. fersk, ny, aktuell
    Eksempel
    • følge et varmt spor

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venne seg til forholdene
    • hun begynte for kun en uke siden, så hun er ikke helt varm i trøya ennå;
    • de nye folkene har vært her en stund nå, så de begynnger å bli varme i trøya
  • gå en kule varmt
    bli en opphetet situasjon;
    komme til en konfrontasjon med høy temperatur
    • når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
  • gå varm
    bli overopphetet
    • motoren gikk varm
  • holde en sak varm
    holde interessen oppe for en sak
    • stille opp på intervju for å holde saken varm
  • smi mens jernet er varmt
    utnytte en gunstig situasjon
  • varm om hjertet
    glad, rørt
    • han blir varm om hjertet når det blir snakk om Odda
Artikkelside

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

  1. som ikke er bundet eller festet til noe;
    som har løsnet eller kan løses lett
    Eksempel
    • rive seg løs;
    • hunden er løs;
    • en sofa med løse puter;
    • sjuåringen har flere løse tenner;
    • slippe hestene løs;
    • slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs;
    • sikre de løseste steinene
    • brukt som adverb:
      • ha håret løst;
      • latteren sitter løst
  2. som ikke er samlet til et hele;
    i enkelte deler
    Eksempel
    • løse deler;
    • notere på løse lapper
  3. som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
    Eksempel
    • en løs knute;
    • et løst håndtrykk;
    • en løs deig;
    • løs grus
    • brukt som adverb:
      • et løst vevd stoff;
      • ha kåpen løst over skuldrene;
      • romanen er løst komponert
  4. som ikke er grundig;
    upålitelig
    Eksempel
    • et løst overslag;
    • løst snakk;
    • løse rykter
  5. uten forpliktelser
    Eksempel
    • et løst forhold;
    • være løs og ledig;
    • ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
  6. Eksempel
    • løs ild;
    • det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • gyve løs på
    1. ta fatt på
  • gå løs på
    1. angripe
      • de går løs på hverandre
    2. begynne med;
      ta fatt på
      • gå løs på nye oppgaver
  • ha en skrue løs
    være litt skrullete
  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • i løse lufta
    1. fritt ut i lufta
      • hun så alvorlig ut i løse lufta;
      • ting forsvinner i løse lufta
    2. uten tilknytning til noe
      • spørsmålene henger i løse lufta
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • løs i snippen
    uhøytidlig, løssluppen
    • konserten er uformell og løs i snippen
  • løse forbindelser
    midlertidige seksuelle forbindelser
  • løse fugler
    personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
    • venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå seg løs
    riktig more seg
Artikkelside

syn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sýn

Betydning og bruk

  1. evne til å se;
    Eksempel
    • han har godt syn;
    • synet hennes begynner å bli dårlig
  2. det å se;
    Eksempel
    • jeg ble glad bare ved synet av blomstene
  3. noe som en ser;
    Eksempel
    • det var et trist syn;
    • det var et syn jeg aldri vil glemme
  4. noe uvanlig eller merkelig å se
    Eksempel
    • hun var så vakker at det var et syn
  5. noe som viser seg for ens indre blikk;
    Eksempel
    • store syn åpenbarte seg for henne
  6. øyne;
    ansikt, fjes, åsyn
    Eksempel
    • sola skar i synet;
    • de fløy i synet på hverandre
  7. Eksempel
    • de hadde et annet syn på saken
  8. mulighet til å se;
    Eksempel
    • det var godt syn i dag

Faste uttrykk

  • for syns skyld
    på liksom;
    for at det skal se bra ut for andre
  • få syn for sagn
    selv få se noe som en bare har hørt snakk om
  • komme til syne
    bli synlig;
    komme innenfor synsvidde
  • miste/tape av syne
    miste øyekontakt med;
    glemme ut
    • vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
    • målet er ikke tapt av syne
  • se seg syn med
    se at en har mulighet til;
    se at det er noen vits i
    • jeg ser meg ikke syn med å sette meg inn i det
  • slippe av syne
    ta øynene fra;
    ikke følge med på
    • jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
  • ute av syne, ute av sinn
    det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt
Artikkelside

prat

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gemyttlig samtale;
    passiar, snakk
    Eksempel
    • komme i prat med;
    • skal vi ta oss en prat?
    • praten gikk om avling og priser
  2. løst snakk;
    sludder
    Eksempel
    • det er bare prat;
    • prat blant bygdefolket

Faste uttrykk

  • slå av en prat
    snakke gemyttlig
    • slå av en prat med naboen på butikken
Artikkelside

vås

substantiv intetkjønn

Opphav

av våse

Betydning og bruk

meningsløst eller usant snakk;
Eksempel
  • fare med vås;
  • det er bare sludder og vås!
Artikkelside