Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
36
oppslagsord
skinne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skína
Betydning og bruk
lyse
(
2
II
, 1)
,
stråle
(
2
II)
Eksempel
snøfjella skinte i sola
;
øynene hennes skinte
;
sola, månen
skinner
som
adverb
i
presens partisipp
:
skinnende
ren
;
en
skinnende
blank bil
vise
(
2
II)
,
syne
(
2
II)
Eksempel
trykken
skinner
gjennom papiret
Faste uttrykk
skinne gjennom
også: være merkbar
Artikkelside
skinne
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
lavtysk
Betydning og bruk
lang, profilert stålbjelke, særlig brukt i bærekonstruksjoner og til kjørebaner for tog og trikk
fast maskindel som tjener til styring for en bevegelig del
langt, smalt stykke av fast materiale brukt til å holde en skadet legemsdel i ro
Faste uttrykk
gå på skinner
overført: fungere, gå som det skal
alt går på skinner i norsk økonomi
Artikkelside
glore
verb
Vis bøyning
Opphav
av
glo
(
1
I)
og
glo
(
2
II)
Betydning og bruk
glitre eller skinne (i sterke farger)
glo
(
2
II)
,
stirre
Artikkelside
glitre
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
glitra
Betydning og bruk
skinne sterkt og blinkende
Eksempel
det
glitret
i sjøen
;
juletreet
glitrer
utmerke seg
;
glimre
(2)
Artikkelside
glinse
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
glans
Betydning og bruk
reflektere
skinn
(
2
II
, 1)
fra blank
eller
fet overflate
;
lyse, skinne
Eksempel
ansiktet
glinset
av svette
;
gullet glinser i sola
brukt som adjektiv:
glinsende øredobber
;
bak gjerdet står to glinsende, brune hester
Artikkelside
glimte
verb
Vis bøyning
Opphav
av
glime
(
2
II)
Betydning og bruk
lyse i
glimt
(1)
;
skinne kort
;
blinke
(
2
II
, 1)
Eksempel
et lys glimtet gjennom tåka
Faste uttrykk
glimte til
overraske positivt
;
lykkes (en enkelt gang)
han glimter til innimellom
;
sommeren glimter til med én og annen solskinnsdag
Artikkelside
glimre
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
glime
(
2
II)
Betydning og bruk
skinne sterkt og flimrende
utmerke seg
;
briljere, imponere
Eksempel
glimre
i selskapslivet
;
glimre
med kunnskapene sine
Faste uttrykk
det er ikke gull alt som glimrer
en må ikke dømme bare ut fra et fint ytre
;
ikke alt som ser fint ut, er verdifullt
glimre med sitt fravær
utmerke seg ved ikke å være til stede
Artikkelside
funkle
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
Funke
‘gnist’
Betydning og bruk
skinne glimtvis
;
blusse, stråle, blinke
Eksempel
øynene hennes
funklet
brukt som adjektiv
funklende stjerner
Artikkelside
brenne
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brenna
Betydning og bruk
være i brann
;
stå i flammer
;
flamme
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brennende
(1)
Eksempel
låven brenner
;
det
brenner
hos naboen
;
adventslysene brant i staken
;
det vil ikke
brenne
i ovnen
lyse som ild
;
skinne kraftig
Eksempel
sola brant på himmelen
være
eller
kjennes het
Eksempel
huden brant av feber
;
blodet
brenner
i årene
;
føle jorda brenne under føttene
svi
(
1
I
, 1)
,
verke
(1)
Eksempel
såret
brenner
;
halsen brant av tørst
ha sterke følelser for noe
;
være intenst opptatt av noe
;
kjenne sterk trang eller lyst
;
jamfør
brennende
(2)
Eksempel
brenne for en sak
;
brenne av lyst til å hjelpe
;
hun brant for faget sitt
;
hun brant etter å komme i gang
Faste uttrykk
brenne inne med
ikke få solgt
brenne inne med alle varene
ikke få uttrykt noe en vil ha fram
hun brant inne med ideen
brenne inne
miste livet i husbrann
hele familien brant inne
brenne ned
brenne til det er oppbrukt
lysene brant ned
bli tilintetgjort av brann
hele kvartalet brant ned
brenne opp
brenne til det ikke er noe igjen
bilen eksploderte og brant opp
brenne ut
brenne til det ikke er noe igjen
bålet har brent ut
;
bilen brant ut
om sykdom: slutte å være aktiv
leddgikta hennes har brent ut
Artikkelside
brenne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Betydning og bruk
gjøre opp ild og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
tilintetgjøre eller ødelegge med ild
Eksempel
brenne bål
;
brenne søppel
;
hun brente gamle aviser
;
han har brent alle brevene
lage merke eller hull med ild eller varme
Eksempel
gloa brente hull i teppet
lage eller behandle noe med ild, varme, laser
eller lignende
Eksempel
brenne kaffe
;
brenne brennevin
;
brenne tjære
;
brenne cd-er
brukt som
adjektiv
brent kalk
;
brente mandler
skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff
;
svi
(
2
II
, 1)
Eksempel
de brente fangen med sigaretter
brukt som
adjektiv
:
brente pølser
varme sterkt
;
skinne
(
2
II)
Eksempel
sola brente
;
lyset brente
forbrenne
(
2
II
, 2)
Eksempel
trene hardt for å brenne fett
i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng
eller lignende
Eksempel
brenne et straffespark
;
de brente sjanse på sjanse
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alle forbindelser
;
ikke ha retrettmulighet
brenne av
i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil
eller lignende
)
;
fyre av
hun brente av et skudd som gikk i mål
bruke opp
brenne av alle pengene med en gang
brenne fingrene
få seg en lærepenge
brenne løs
avfyre (mange) skudd
han grep hagla og brente løs
sende av gårde ball med stor kraft
han brente løs med høyrebeinet
ytre seg kontant og bryskt
hun brenner løs mot toppledelsen
brenne seg inn
gjøre dypt og varig inntrykk
synet av de døde brente seg inn i henne
brenne seg
skade seg på ild, varme eller sviende stoff
kaffen var så varm at han brente seg
;
hun brente seg på en brennmanet
erfare at noe får svært uheldige følger
brenne seg på en aksjehandel
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100