Avansert søk

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

signe

verb

Opphav

norrønt signa, fra latin; samme opprinnelse som signere

Betydning og bruk

gi lykke eller kraft;
ønske velsignelse over
Eksempel
- Gud signe deg!
- signe maten;
- de hilser og signer arbeidet
i folketro: beskytte eller helbrede ved magiske tegn og formularer
Eksempel
- folk sa han kunne både signe og sette vondt på folk
om katolske forhold: gjøre korsets tegn over
Eksempel
- signe med vievann

sigen

adjektiv

Opphav

Betydning og bruk

trøtt, sliten

Eksempel

han var temmelig sigen da han kom fram

signing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

Betydning og bruk

velsignelse (1), lykke (2)
Eksempel
- måtte gaven bli til signing
i folketro: det å signe (2)
Eksempel
- signing og trolldom var straffbart

signet

substantiv intetkjønn

Uttale

signeˊt eller singneˊt

Opphav

fra latin ‘lite segl’

Betydning og bruk

stempel med inngravert figur, tegn, navn eller initialer som er kjennetegnet til en person eller institusjon;

signekjerring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: kvinne som kan signe (2)

signekall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: mann som kan signe (2);

jamfør kall (, 3)

signeformular

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

magisk formular (1);

trylleformular;

jamfør signe (2)

singott

interjeksjon

Opphav

fra lavtysk egentlig ‘Gud signe’

Betydning og bruk

foreldet: skål

fedrelandssalme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

salme som brukes som fedrelandssang

Eksempel

‘Gud signe vårt dyre fedreland’ er vår fedrelandssalme