Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

signe

verb

Opphav

norrønt signa, fra latin; samme opprinnelse som signere

Betydning og bruk

om eldre forhold: gjøre korsets tegn over
Eksempel
- signe med vievann
velsigne
Eksempel
- Gud signe deg!
- signe maten, arbeidet
beskytte eller helbrede ved magiske tegn og formularer
Eksempel
- folk sa han kunne både signe og sette vondt på folk

sigen

adjektiv

Opphav

Betydning og bruk

trøtt, sliten

Eksempel

han var temmelig sigen da han kom fram

singott

interjeksjon

Opphav

fra lavtysk egentlig ‘Gud signe’

Betydning og bruk

foreldet: skål

signing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

Betydning og bruk

velsignelse, lykke
Eksempel
- måtte gaven bli til signing
det å signe (2)

signekall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kall ( som kan signe (2)

fedrelandssalme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

salme som brukes som fedrelandssang

Eksempel

‘Gud signe vårt dyre fedreland’ er vår fedrelandssalme