Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

ruske

verb

Opphav

jamfør norrønt ryskja

Betydning og bruk

  1. rive, riste eller nappe i noe eller noen
    Eksempel
    • ruske noen våken;
    • vinden rusket i trærne;
    • han rusket henne i håret
  2. om vær: storme, rase
    Eksempel
    • det rusker ute

Faste uttrykk

  • ruske opp i
    rydde opp i, få skikk på

ruske opp i

Betydning og bruk

rydde opp, forandre (til det bedre);
Se: ruske

røske

verb

Opphav

norrønt ryskja; samme opprinnelse som ruske

Betydning og bruk

dra med en kraftig, brå bevegelse;
rykke (1) hardt;
Eksempel
  • røske av sengetøyet;
  • hun røsket opp gulrøttene

Faste uttrykk

  • røske opp i
    1. rense eller friske opp i
      • røske opp i folks vaner;
      • chilien røsker godt opp i halsen
    2. forandre grunnleggende
      • røske opp i ukulturen
  • røske opp med rota
    fjerne noe fullstendig
    • rasisme må røskes opp med rota;
    • de røsket problemene opp med rota

rusk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av ruske

Betydning og bruk

  1. avfall, skrap, skrot;
    Eksempel
    • papiravfall og annet rusk
  2. støvkorn eller annen liten partikkel
    Eksempel
    • få rusk i forgasseren;
    • jeg fikk et rusk i øyet

Faste uttrykk

  • rusk og rask
    avfall, skrap
    • fjerne rusk og rask fra gatene

ruskende

adverb

Opphav

av ruske

Betydning og bruk

brukt forsterkende: fullstendig, helt
Eksempel
  • være riv ruskende gal

rusk 4

adjektiv

Opphav

trolig av ruske

Betydning og bruk

Eksempel
  • er du rusk?

rufse

verb

Opphav

av ruff (2

Betydning og bruk

  1. ruske, rive
    Eksempel
    • rufse til håret;
    • vinden rufser i trekronene;
    • piggdekk rufser opp asfalten
  2. gjøre noe raskt og uvørent
    Eksempel
    • jeg bare rufser i vei

pjuske

verb

Opphav

jamfør eldre dansk pjuske sig ‘riste fjærham, pels’

Betydning og bruk

ruske, plukke
Eksempel
  • hun pjusker ham i nakken