Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

ruge

verb

Opphav

fra dansk

Betydning og bruk

  1. ligge på egg
    Eksempel
    • ruge på eggene
  2. ligge trykkende over noe
    Eksempel
    • tunge skyer ruger over åsene;
    • mørket ruget over landet
  3. Eksempel
    • ruge over pengene sine;
    • ruge på en hemmelighet

Faste uttrykk

  • ruge ut
    • klekke (1)
      • ruge ut kyllinger
    • pønske ut
      • ruge ut en listig plan
Artikkelside

ruging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å ruge
Eksempel
  • fra siste egg er lagt, tar rugingen ca. en måned
Artikkelside

ruge ut

Betydning og bruk

Se: ruge
  1. Eksempel
    • ruge ut kyllinger
  2. pønske ut
    Eksempel
    • ruge ut en listig plan
Artikkelside

rugeegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

befruktet egg til å ruge avkom av
Eksempel
  • kjøp og salg av rugeegg
Artikkelside

rugg

substantiv hankjønn

Opphav

trolig beslektet med rugge og dialektformen ruge ‘haug, klump’

Betydning og bruk

stort, kraftig menneske eller dyr
Eksempel
  • en svær rugg av en okse
Artikkelside

rugekasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. kasse til å ruge i
  2. i overført betydning: utklekkingsanstalt
    Eksempel
    • en rugekasse for nye forretningsideer
Artikkelside

hekke

verb

Opphav

av tysk hecken

Betydning og bruk

om fugl: bygge reir og legge og ruge ut egg
Eksempel
  • vipa hekker opp til vel 1000 moh.
Artikkelside

klekke

verb

Opphav

norrønt klekja

Betydning og bruk

  1. bringe fram yngel av egg eller rogn;
    Eksempel
    • klekke egg;
    • klekke ut egg
  2. i overført betydning: pønske ut
    Eksempel
    • klekke ut en lur plan
Artikkelside

kuvøse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra fransk , av couver ‘ruge’

Betydning og bruk

lukket, spesialbygd seng for spedbarn som er født for tidlig eller er alvorlig syke
Eksempel
  • ligge i kuvøse
Artikkelside

inkubasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av incubare ‘ligge i eller på, ruge ut’

Betydning og bruk

i medisin: et smittestoffs utviklingsprosess i inkubasjonstiden
Artikkelside
Side 1 av 2