Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

resolutt

adjektiv

Opphav

jamfør resolvere

Betydning og bruk

besluttsom, snarrådig
Eksempel
  • sette en resolutt stopper for noe
  • brukt som adverb:
    • opptre resolutt

prosess

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av latin processus ‘framskreden’; jamfør prosedere

Betydning og bruk

  1. kontinuerlig rekke av endringer;
    forløp, utvikling, omdannelse
    Eksempel
    • kjemiske prosesser
  2. Eksempel
    • la en sak gå til prosess
  3. rettergangsorden;
    del av rettssystemet
  4. i IT: avgrenset serie av elektroniske inngrep eller handlinger

Faste uttrykk

  • gjøre kort prosess med
    avstraffe eller gjøre det av med noen raskt og resolutt;
    handle raskt

kontant 2

adjektiv

Opphav

fra italiensk; av latin computare ‘regne sammen’

Betydning og bruk

  1. som betales med kontanter
    Eksempel
    • selge mot kontant betaling;
    • kontant oppgjør
  2. rask og bestemt;
    Eksempel
    • et kontant svar;
    • være kontant
    • brukt som adverb:
      • slikt tull avvises kontant

Faste uttrykk

  • kontant på labben
    med pengesedler fra hånd til hånd

gordisk

adjektiv

Opphav

etter navnet på oldtidsbyen Gordion i Frygia

Faste uttrykk

  • gordisk knute
    etter sagnet om Aleksander den store, som hogg over en innviklet knute: innviklet oppgåve som kan løses på en uventet og resolutt måte

besluttsom

adjektiv

Uttale

beslutˊtsåm

Betydning og bruk

som lett treffer en beslutning;
  • brukt som adverb:
    • banke besluttsomt på døra

gjøre kort prosess med

Betydning og bruk

avstraffe eller gjøre det av med noen raskt og resolutt;
handle raskt;
Sjå: prosess

gordisk knute

Betydning og bruk

etter sagnet om Aleksander den store, som hogg over en innviklet knute: innviklet oppgåve som kan løses på en uventet og resolutt måte;

håndfast, handfast

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • håndfaste bevis;
    • håndfast kunnskap;
    • håndfaste resultater
  2. om person: bestemt (2), resolutt
    Eksempel
    • det trengs en håndfast person i ledelsen
    • brukt som adverb
      • politiet opptrådte håndfast, men korrekt

hevnaksjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

handling som utføres som hevn for noe;
Eksempel
  • de svarte med en resolutt hevnaksjon