Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
19 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

rank

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk eller nederlandsk; samme opprinnelse som rak (2

Betydning og bruk

  1. rett, rak;
    rettvokst
    Eksempel
    • en rank skikkelse;
    • ranke trestammer
  2. om båt: høy og smal slik at den lett kan kantre;
Artikkelside

ranke 4

verb

Betydning og bruk

gjøre rank (1);
Eksempel
  • ranke ryggen;
  • han ranket seg
Artikkelside

ranke 5

verb

Opphav

av ranke (1

Betydning og bruk

vokse og slynge seg i ranker
Artikkelside

ranke 6

verb

Uttale

rænˋgke

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

plassere på rankingliste;
rangere
Eksempel
  • hun er ranket som verdens beste kvinnelige utforkjører
Artikkelside

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. ikke buet;
    bein, rank
    Eksempel
    • en rett linje;
    • rett til værs;
    • rett i ryggen;
    • gjøre vinkelen litt rettere;
    • velge den retteste veien
  2. i samsvar med regler eller lover;
    riktig, korrekt;
    høvelig, passende
    Eksempel
    • finne det rette ordet;
    • være på rett vei;
    • i rett tid;
    • se hva som er vrangt og rett;
    • være på rette siden av loven
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løse oppgaven rett;
      • huske rett
  3. som snur den vanlige eller pene siden ut;
  4. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra framsiden;
    til forskjell fra vrang (2)
    Eksempel
    • strikke rette og vrange masker
  5. riktig, rettferdig;
    sømmelig
    Eksempel
    • finne noe rett og riktig;
    • kjempe for det rette
  6. brukt som adverb: uten omveier eller avbrudd;
    direkte
    Eksempel
    • rett opp;
    • rett ned
  7. brukt som adverb: like (3, 2)
    Eksempel
    • rett utenfor
  8. brukt som adv: svært, riktig (2)
    Eksempel
    • rett lenge;
    • det var rett varmt;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • gå rett hjem
    slå godt an
    • musikken gikk rett hjem hos publikum
  • rett og slett
    simpelthen
    • oppgaven er rett og slett umulig å løse
  • rett som det var
    med ett;
    plutselig
Artikkelside

strunk

adjektiv

Betydning og bruk

rett og rank (1)
Eksempel
  • gå stiv og strunk
Artikkelside

høyreist, høgreist

adjektiv

Opphav

av høy (2

Betydning og bruk

  1. som er bygd høyt;
    som rager høyt
    Eksempel
    • en høyreist bygning;
    • et høyreist furutre
  2. som er høy og rank
    Eksempel
    • en høyreist kvinne;
    • en elegant og høyreist skikkelse
Artikkelside

stram

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er tøyd eller strammet ut;
    fast, strak, utspent
    Eksempel
    • stram line
  2. som slutter fast til
    Eksempel
    • beltet var for stramt;
    • kjolen satt stramt over hoftene
  3. rank, spenstig
    Eksempel
    • en stram fyr;
    • gjøre stram honnør
  4. som tar seg godt ut;
    elegant, fjong
    Eksempel
    • han var virkelig stram i den nye dressen
  5. spent, stiv
    Eksempel
    • et stramt drag om munnen;
    • bli stram i maska
  6. om mat: som smaker eller lukter skarpt og ramt;
    sterk
    Eksempel
    • en stram lukt
  7. som det finnes lite av eller er sterkt begrenset;
    streng, hard, knapp
    Eksempel
    • et stramt budsjett;
    • stramt arbeidsmarked;
    • stramme tidsrammer

Faste uttrykk

  • på stram line
    med begrenset spillerom;
    situasjon der en må ta ulike hensyn
    • balansere på stram line;
    • han må manøvrere på stram line for å finne rollen som brobygger
Artikkelside

holdning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av holde

Betydning og bruk

  1. måte som en holder eller fører kroppen på
    Eksempel
    • ha god holdning;
    • rank holdning
  2. måte å stille seg på eller opptre på i en viss sak;
    Eksempel
    • kartlegge sosiale og politiske holdninger;
    • være uenig i regjeringens holdning i en sak;
    • ha en avventende holdning til noe;
    • du har for negativ holdning til alt som er nytt
Artikkelside

stamme 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. kraftig, loddrett del av tre eller stor plante som går fra roten og fordeler seg ut i grener
    Eksempel
    • treet hadde kraftig stamme;
    • stammen var rank og rett
  2. fast del av et hele, en gruppe eller lignende;
    Eksempel
    • bygge opp en stamme av dyktige fagfolk;
    • disse spillerne utgjør stammen i laget
  3. gruppe mennesker med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Eksempel
    • keltiske stammer
  4. fast bestand (1 av dyre- eller planteart
  5. i språkvitenskap: den delen av et ord som er igjen når bøyningsendelser er fjernet
    Eksempel
    • 'vask-' er stammen av verbet 'å vaske'

Faste uttrykk

  • eplet faller ikke langt fra stammen
    brukt om person som ligner opphavet sitt
  • siste skudd på stammen
    siste nykommer eller tilvekst innenfor et bestemt felt eller en bestemt gruppe
Artikkelside