Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

nidkjær

adjektiv

Opphav

gjennom dansk, fra lavtysk nidige leve ‘skinnsyke’, samme opprinnelse som tysk Liebe ‘kjærlighet’, betydning påvirket av latin zelus og gresk zelos ‘brennende iver, skinnsyke’; beslektet med nid og leve (2

Betydning og bruk

  1. svært ivrig;
    (overdrevent) pliktoppfyllende
    Eksempel
    • være nidkjær i tjenesten;
    • den nye lensmannen var svært nidkjær
  2. i bibelspråk: streng (2, 1)
    Eksempel
    • Herren er en nidkjær gud

selot

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk, av zelotes ‘ivrig, nidkjær’, etter Simon seloten i Bibelen, tilhenger av en jødisk sekt som ville avskaffe romerveldet i Palestina med vold

Betydning og bruk

person som tror blindt på noe og er svært ivrig;