Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

myr

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mýrr; beslektet med mose (1

Betydning og bruk

fuktig og flatt landområde med planter som bygger opp et lag med torv (1)
Eksempel
  • dyrke opp en myr;
  • myra må grøftes

mosemyr

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

myr der det vokser mye mose

torvmyr

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

myr med torv som kan brukes til brensel, torvstrø og lignende

starrmyr

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

myr med starr

drenere, drene

verb

Opphav

fra fransk; av dren

Betydning og bruk

  1. lede bort vann fra myr, jordstykke gjennom grøft eller rør
    Eksempel
    • drenere en myr
  2. i medisin: lede bort væske fra sår ved hjelp av rør

bunnløs, botnlaus, botnløs, bunnlaus

adjektiv

Opphav

av løs

Betydning og bruk

  1. som er uten bunn
    Eksempel
    • en bunnløs myr
  2. Eksempel
    • bunnløs fortvilelse;
    • et bunnløst dyp;
    • sitte i bunnløs gjeld

sik 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som III sík

Betydning og bruk

liten myr med sivende vann

hol 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hóll

Betydning og bruk

lav haug (1) i myr eller på flate

myrplante

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

plante som vokser på myr

engmark

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jordstykke med eng (1;
mark som egner seg til eng
Eksempel
  • et landskap preget av løvskog, beitemark, myr og engmark