Bokmålsordboka
endeløs, endelaus
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| endelaus | endelaust | endelause | endelause |
| endeløs | endeløst | endeløse | endeløse |
Betydning og bruk
- som er (nesten) uten ende;
Eksempel
- endeløse vidder;
- endeløse diskusjoner
- brukt som forsterkende adverb: umåtelig (2)
Eksempel
- en endeløst lang reise;
- bruke endeløst mye tid