Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
31 treff
Bokmålsordboka
31
oppslagsord
lystig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
lustich
;
jamfør
lyst
Betydning og bruk
munter, livlig, festlig
Eksempel
en
lystig
fyr
;
være i
lystig
lag
brukt som
adverb
det brenner
lystig
på peisen
Artikkelside
more
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
av
moro
(
1
I)
Betydning og bruk
vekke lystig stemning hos
;
muntre, oppmuntre, underholde, glede
Eksempel
filmen så ut til å
more
barna
Faste uttrykk
more seg
oppleve eller gjøre noe som gjør en i godt humør
more
seg over noe
;
more
seg kongelig
;
det
morer
meg
;
gå ut på byen for å
more
seg
holde på med noe fordi det er morsomt eller interessant
more
seg med noe
;
det morer meg
Artikkelside
lever
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lifr
Betydning og bruk
stor kjertel som skiller ut
galle
(
1
I
, 1)
Eksempel
ha småsei og
lever
til middag
;
leveren bryter ned alkohol
som etterledd i ord som
gåselever
skrumplever
torskelever
Faste uttrykk
frisk på levra
uredd, kvikk, lystig
snakke rett fra levra
si rett ut det en mener
hun snakker alltid rett fra levra
Artikkelside
laks
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lax
Betydning og bruk
stor
laksefisk
med sølvblank kropp
;
Salmo salar
Eksempel
laksens
vandringer
;
eksport av oppdrettet laks
laks
(1)
brukt som mat
Eksempel
bakt laks med agurksalat
som etterledd i ord som
gravlaks
røykelaks
Faste uttrykk
en glad laks
en lystig og lettlivet person
Artikkelside
lag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lag
;
beslektet
med
legge
Betydning og bruk
masse som ligger utover, oppå
eller
mellom noe
;
dekke, belegg
Eksempel
et tynt lag maling
;
et
lag
med krem
;
være dekket av et lag med støv
hver av flere flate enheter som ligger ovenpå eller utenpå hverandre
;
sjikt
Eksempel
en bløtkake med tre lag
;
stable materialer i flere lag
;
ha flere
lag
med klær
sosial gruppe i et samfunn
;
samfunnslag
Eksempel
gutter fra lavere sosiale
lag
;
møte mennesker fra alle lag i samfunnet
krets av mennesker i et område som hører sammen
som etterledd i ord som
bygdelag
grannelag
nabolag
sosialt samvær
;
sammenkomst, fest, selskap
Eksempel
være i lystig
lag
;
takk for
laget
!
hun holdt et skikkelig
lag
på 50-årsdagen sin
gruppe som arbeider sammen
;
organisasjon, forening, klubb
som etterledd i ord som
arbeidslag
bondelag
mållag
salgslag
gruppe som deltar i konkurranser som en enhet
Eksempel
det beste
laget
vant
som etterledd i ord som
idrettslag
landslag
måte å behandle noen på
;
(god) måte å gjøre noe på
;
grep
(4)
Eksempel
ha godt lag med barn
;
forfatteren har et eget lag med miljøskildringer
med preposisjonen
i
og adjektiv i superlativ: i litt for høy grad av det som adjektivet nevner
Eksempel
i meste laget
;
i minste laget
;
foredraget var i lengste laget
;
de ankom i seneste laget
;
straffen er i strengeste laget
iboende egenskap
;
væremåte, vesen
som etterledd i ord som
ganglag
hjertelag
sinnelag
humør
(1)
,
sinnstilstand
Eksempel
være i godt lag
Faste uttrykk
de brede lag
den store mengden av folk
;
massene
;
folk flest
i de brede lag av befolkningen
det glatte lag
sterk kritikk
;
utskjelling
ledelsen får det glatte lag i rapporten
;
treneren gav spillerne det glatte lag etter det enorme tapet
gjøre noen til lags
føye seg etter noen
;
gjøre noen tilfreds
ha et ord med i laget
være med og bestemme
holde noe ved lag
sørge for at noe er uendret eller i stand
holde aktiviteten ved lag
midt i laget
middels
skille lag
gå fra hverandre
spille på lag
samarbeide
stå ved lag
holde seg uendret
;
vare ved
;
gjelde
tilbudet står ved lag
ute av lage
ikke som vanlig
;
i ulage
kroppen er litt ute av lage
Artikkelside
glemme
2
II
,
glømme
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gleyma
, av
glaumr
‘overstadig glede’, opprinnelig ‘være overstadig lystig (og derfor forsømme)'
Betydning og bruk
ikke huske
;
tape av minne
Eksempel
jeg har glemt hva han heter
;
glemme
tid og sted
;
glemme
morsmålet sitt
;
jeg
glemmer
det aldri
;
har du glemt meg?
det skal jeg aldri
glemme
deg for
legge igjen ved et uhell
Eksempel
glemme
boka hjemme
;
jeg glemte lommeboka på butikken
ikke gjøre
;
forsømme, unnlate
Eksempel
glemme
pliktene sine
;
glemme
å slokke lyset
ikke bry seg om eller ta hensyn til
;
ikke tenke på
Eksempel
glemme
gammel urett
;
glem det!
det kan du bare
glemme
;
du glemmer hvem du snakker med
Faste uttrykk
glemme seg
gjøre noe uten å tenke seg om
glemme seg selv
gjøre noe uten å tenke på egen fordel
;
være uselvisk
Artikkelside
glad
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
glaðr
‘skinnende blank, lys, vennlig, glad’
Betydning og bruk
fylt av glede
;
munter, tilfreds, lykkelig
Eksempel
glade
barnestemmer
;
være
glad
og fornøyd
;
bli
glad
for noe
;
gjøre noen
glad
;
ikke få en
glad
dag mer
som kvikker opp
Eksempel
huset er pusset opp i glade farger
Faste uttrykk
det glade vanvidd
noe som er fullstendig ufornuftig
en glad laks
en lystig og lettlivet person
leve herrens glade dager
være sorgløst opptatt med fest og moro
være glad i
sette pris på, holde av
de var
glad
i hverandre
være glad til
være tilfreds med at det ikke gikk enda verre
Artikkelside
en glad laks
Betydning og bruk
en lystig og lettlivet person
;
Sjå:
glad
,
laks
Artikkelside
frisk på levra
Betydning og bruk
uredd, kvikk, lystig
;
Sjå:
lever
Artikkelside
trudelutt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
enkel og lystig melodi(stubb)
Eksempel
han tok gjerne en
trudelutt
på trekkspillet
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100