Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
120 treff

Bokmålsordboka 120 oppslagsord

lukt 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lukt, fra lavtysk , opprinnelig ‘luftstrøm’; samme opprinnelse som luft og loft

Betydning og bruk

  1. (egenskap hos stoff i gassform til) påvirkning av luktecellene;
    Eksempel
    • kjenne lukten av nystekt brød;
    • gå etter lukten;
    • det er en ubestemmelig lukt her
  2. Eksempel
    • miste smak og lukt på grunn av forkjølelse
Artikkelside

lukt 2

adverb

Opphav

jamfør lukke (2; av norrønt lykja ‘lukke, slutte’

Betydning og bruk

Eksempel
  • slenge noe lukt i ansiktet på noen;
  • det bærer like lukt mot stupet;
  • slå seg lukt i hjel
Artikkelside

luke 2

verb

Opphav

fra lavtysk ‘trekke, nappe’

Betydning og bruk

  1. renske ugress med hånd (og samtidig tynne ut plantene)
    Eksempel
    • luke et bed;
    • luke ugress
  2. i overført betydning: fjerne noe uønsket fra en helhet
    Eksempel
    • luke ut de verste feilene i stilene
Artikkelside

lukte

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (1

Betydning og bruk

  1. (ha evne til å) kjenne lukt
    Eksempel
    • lukte på en rose;
    • jeg kunne lukte at hun nettopp hadde tatt en røyk
  2. sende ut;
    gi fra seg lukt;
    Eksempel
    • det lukter godt her;
    • det luktet kokt kål i oppgangen

Faste uttrykk

  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
  • lukte på
    beskjeftige seg overflatisk med;
    holde på med noe i kort tid
    • jeg har luktet litt på læreryrket
  • lukte seg til
    gjette seg til noe
    • jeg kunne lukte meg til at de hadde skumle hensikter
  • penger lukter ikke
    penger røper ikke hvordan en har fått tak i dem
Artikkelside

stanksopp

substantiv hankjønn

Opphav

av stank

Betydning og bruk

sopp (1) med form som en fallos og en intens kvalmende lukt, som vokser i skog og parker nord til Trøndelag;
Phallus impudicus
Artikkelside

stank

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk; av stinke

Betydning og bruk

sterk, vond lukt
Eksempel
  • stank av råtnende kjøtt
Artikkelside

helvete

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt helvíti, av hel ‘død, dødsrike’ og víti ‘straff’

Betydning og bruk

  1. sted der de fortapte blir pint og straffet hos Djevelen etter døden
    Eksempel
    • pines i helvete;
    • himmel og helvete;
    • be noen dra til helvete;
    • jeg skal gjøre helvete hett for deg!
    • det gikk lukt til helvete;
    • hun er svigermoren fra helvete
  2. brukt som bannord
    Eksempel
    • hva i helvete er det du gjør?
    • noe så inn i helvete kjedelig!
    • helvete heller!
  3. i overført betydning: fælt, uhyggelig sted
    Eksempel
    • arbeidet i gruvene var et helvete;
    • skyttergravenes helvete

Faste uttrykk

  • faen i helvete
    brukt for å uttrykke sinne
    • faen i helvete, så kaldt det er!
    • hold kjeft, for faen i helvete!
  • fy til helvete
    brukt for å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
    • fy til helvete som det stinker!
  • helvetes forgård
    forferdelig sted eller sinnstilstand
    • være i helvetes forgård;
    • fengselet var helvetes forgård
  • når helvete fryser til is
    aldri eller med svært liten sannsynlighet
    • jeg gir meg først når helvete fryser til is
Artikkelside

eterisk olje

Betydning og bruk

flyktig olje i krydder eller plante som gir karakteristisk smak og lukt, særlig brukt i parfyme;
Artikkelside

vær 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt veðr

Betydning og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med hensyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Eksempel
    • dårlig vær;
    • det er varmt i været
  2. (høyere) luft(lag)
    Eksempel
    • stige til værs;
    • hendene i været!
  3. sterk vind (og nedbør)
    Eksempel
    • været stod på fra havet;
    • seile mot været
  4. Eksempel
    • trekke været;
    • ta etter været;
    • dette utstyret kan ta været fra noen hver
  5. Eksempel
    • hunden hadde været av en bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vær
    be om nåde
  • bort i/borti været
    uten noen mening eller sammenheng
    • hun svarte bort i været;
    • ytringene var helt borti været
  • gå i været
    stige sterkt
    • prisene gikk i været
  • i hardt vær
    i vanskeligheter på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • i hytt og vær
    uten en plan eller bestemt hensikt;
    på måfå
    • dele ut klemmer i hytt og vær
  • komme under vær med
    (ved omveier) få rede på noe (hemmelig)
    • folk kom under vær med hva som var på gang
  • ligge på været
    ligge omtrent stille mot vinden
    • båten lå på været
  • skyte i været
    • rage høyt
      • fjelltoppen skjøt i været foran oss
    • vokse fort
      • jenta har skutt i været;
      • prisene skyter i været
  • snakke om vær og vind
    snakke om løst og fast
Artikkelside

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Betydning og bruk

  1. ubehagelig, plagsom, skadelig;
    jamfør vondt
    Eksempel
    • en vond lukt;
    • ha vond samvittighet;
    • det var vondt å miste barnet
    • brukt som adverb:
      • smake vondt;
      • au, det gjør vondt;
      • det er ikke vondt ment
  2. vanskelig, innviklet, problematisk
    Eksempel
    • de er i en vond situasjon
  3. sint
    Eksempel
    • være vond på noen
  4. ondskapsfull, ond
    Eksempel
    • en farlig og vond kvinne
    • brukt som substantiv:
      • kampen mellom det gode og det vonde
  5. brukt som substantiv: trolldom
    Eksempel
    • sette vondt på folk

Faste uttrykk

  • det en ikke vet, har en ikke vondt av
    det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
  • gammel vane er vond å vende
    det er vanskelig å legge av seg en innarbeidet vane
  • gjøre vondt verre
    gjøre noe negativt enda dårligere
  • ha vondt av
    synes synd på
  • ha vondt for
    ha problemer med
    • jeg har vondt for å tro det
  • ta det vonde med det gode
    gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon
Artikkelside
Side 1 av 12