Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

kråke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kráka

Betydning og bruk

  1. stor svart og grå fugl som hører til kråkefamilien;
    Corvus cornix
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: masete, plagsom person

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
    slå kollbøtte (1)

stupe kråke

Betydning og bruk

rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
slå kollbøtte;
Sjå: kråke, stupe

stupe hodekråke

Betydning og bruk

slå kollbøtte;

kråketå

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. tå på kråke (1)
  2. i flertall: stygg, uleselig skrift
    Eksempel
    • det var vanskelig å tyde kråketærne hans

stupe

verb

Opphav

norrønt stúpa ‘stå i været’

Betydning og bruk

  1. kaste, styrte (seg)
    Eksempel
    • kaste klærne og stupe (seg) i sjøen;
    • stupe fra timeteren;
    • stupe kråke;
    • hauken stuper (seg) rett ned på byttet;
    • jagerflyene stupte ned fra 5000 meters høyde
  2. falle framover
    Eksempel
    • stupe så lang en er
    • falle om, segne
      • drive på til en stuper
  3. falle, synke bratt
    Eksempel
    • fjellet stupte rett i sjøen

Faste uttrykk

  • stupe uti
    våge å begynne med
    • vil en bli musiker, må ikke være redd for å stupe uti det

åtselfugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fugl som (delvis) lever av åtsler, oftest om gribb, men også om kråke og annet

tombola

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk tombolare ‘tumle rundt, stupe kråke’

Betydning og bruk

lotteri der en trekker lodd fra en bevegelig trommel og får gevinsten straks dersom en vinner

kråkereir, kråkerede

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

reir bygd av kråke (1)

kollbøtte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av fransk culbute, av cul ‘bakdel’ og buter ‘snuble’; påvirket av koll (1

Betydning og bruk

  1. det å rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
    Eksempel
    • slå baklengs kollbøtte;
    • bilen gjorde kollbøtte og ble liggende med hjulene i været
  2. i overført betydning: brå omveltning eller endring
    Eksempel
    • en miljøpolitisk kollbøtte

kråkefot

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. fot på kråke (1)
  2. vintergrønn, liggende karsporeplante i kråkefotfamilien

Faste uttrykk

  • spenne/sette kråkefot
    ødelegge for;
    motarbeide
    • han spente kråkefot på seg selv;
    • de ville ikke sette kråkefot for planene