Avansert søk

97 treff

Bokmålsordboka 97 oppslagsord

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Betydning og bruk

  1. mannlig statsoverhode i et monarki;
    høvding i ættesamfunn
    Eksempel
    • bli kronet til konge;
    • kongen og dronningen;
    • Hans Majestet Kongen vil være til stede
  2. i bestemt form entall: regjeringen
    Eksempel
    • Kongen og Stortinget er sidestilte styringsorganer;
    • bli utnevnt av Kongen i statsråd
  3. hersker over et (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Eksempel
    • Kristus, kongenes konge
  4. person som er den ypperste eller mektigste i sitt slag eller på sitt område
    Eksempel
    • han var konge i skisporet
  5. dyr som er det største eller gjeveste innen en gruppe, eller som har et utseende som kan assosieres med en konge;
    jamfør kongeørn
    Eksempel
    • løven er dyrenes konge
  6. i kortspill: nest høyeste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Eksempel
    • ha konge og knekt på hånden
  7. i sjakk: viktigste brikke
    Eksempel
    • sette kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klær
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    1. barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme
    2. i overført betydning: person som har overtaket eller er toneangivende
      • han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år;
      • juniorlaget var de virkelige kongene på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringen
  • skogens konge
    elg
    • faren for å kollidere med skogens konge

konge 2

adjektiv

Betydning og bruk

svært bra, storartet
Eksempel
  • dette blir konge!

Faste uttrykk

  • helt konge
    maksimalt bra
    • konserten er helt konge;
    • hun var helt konge i kampen;
    • det var helt konge å vinne prisen

veitsle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt veizla, av veita ‘yte, skaffe’

Betydning og bruk

  1. festlig selskap med mat og drikke;
  2. om norrøne forhold: rett til fritt opphold for konge eller embetsmann med følge

underkonge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt undirkonungr

Betydning og bruk

om eldre forhold: småkonge (1) underordnet en annen konge

bergkonge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i folketro: konge over bergtussene

valgkonge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

konge som kommer på tronen fordi han er valgt;
til forskjell fra arvekonge

vikingkonge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

konge (1, 3) i vikingtiden

rokering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. sjakktrekk der konge og tårn flyttes samtidig
  2. det å omstrukturere noe;
    omflytting, ombytting
    Eksempel
    • en rokering i partiets ledelse

rokade

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør rokere

Betydning og bruk

  1. sjakktrekk der konge og tårn flyttes samtidig
  2. i overført betydning: omstrukturering av noe
    Eksempel
    • vi gjør en rokade på laget

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammeltysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herlig

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • herre konge!
    • herren til Austråt;
    • gjøre seg til herre over hele landet;
    • de høye herrer i Kreml og Washington
  2. overhode for husstand;
    Eksempel
    • husets herre;
    • tjene to herrer;
    • være sin egen herre;
    • være herre i eget hus
  3. Eksempel
    • oppføre seg som en herre;
    • mine damer og herrer;
    • en herre på byen;
    • et trimparti for herrer
  4. brukt som egennavn: Gud
    Eksempel
    • du skal elske Herren din Gud;
    • Herren være med deg!
    • være en synder for Herren;
    • Herrens bønn;
    • i det Herrens år 1739
    • i genitiv brukt for å forsterke et utsagn
      • det er mange herrens år siden;
      • et herrens vær;
      • hva i herrens navn skal det bety?

Faste uttrykk

  • leve herrens glade dager
    være sorgløst opptatt med fest og moro
  • være herre over
    beherske, mestre
    • være herre over situasjonen;
    • bli herre over teknologien