Bokmålsordboka
underkonge
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en underkonge | underkongen | underkonger | underkongene |
Opphav
norrønt undirkonungrBetydning og bruk
om eldre forhold: småkonge underordnet en annen konge