Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

knall 1

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig fra tysk , lydord

Betydning og bruk

kort, kraftig smell
Eksempel
  • revolveren gikk av med et knall

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrende nederlag;
    fiasko
    • det endte med knall og fall
Artikkelside

knall 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. svært god;
    fantastisk
    Eksempel
    • en knall uke i syden;
    • han skriver knallere låter enn de fleste
    • brukt som adverb:
      • testen gikk knall bra
  2. om farge: kraftig, ren
    Eksempel
    • en knall turkisfarge
    • brukt som adverb:
      • bilen er knall oransje
Artikkelside

knalle

verb

Opphav

av knall (1; beslektet med gnelle

Betydning og bruk

  1. smelle sterkt
    Eksempel
    • skuddene knaller
  2. avfyre skudd;
    skyte
    Eksempel
    • knalle noen ned
  3. sparke med styrke
    Eksempel
    • han knallet ballen i mål
Artikkelside

knall og fall

Betydning og bruk

dundrende nederlag;
fiasko;
Se: fall, knall
Eksempel
  • det endte med knall og fall
Artikkelside

pang-

i sammensetning

Betydning og bruk

brukt forsterkende: svært god;
Artikkelside

knallgrønn

adjektiv

Opphav

av knall-

Betydning og bruk

skarpt grønn
Eksempel
  • en knallgrønn gressmatte
Artikkelside

knallfarge

substantiv hankjønn

Opphav

av knall-

Betydning og bruk

sterk farge
Eksempel
  • sportsbiler i knallfarger
Artikkelside

knallsuksess

substantiv hankjønn

Opphav

av knall-

Betydning og bruk

stor suksess
Eksempel
  • gjøre knallsuksess som artist
Artikkelside

knalleffekt

substantiv hankjønn

Opphav

av knall-

Betydning og bruk

brå og overraskende effekt
Eksempel
  • en avslutning med knalleffekt
Artikkelside

knallgass

substantiv hankjønn

Opphav

av knall (1

Betydning og bruk

eksplosiv blanding av hydrogen og oksygen
Artikkelside
Side 1 av 3