Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

kål

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kál; opprinnelig fra latin caulis

Betydning og bruk

  1. plante av slekta Brassica i korsblomstfamilien
  2. blad eller hode av kål (1)
    Eksempel
    • servere kål til steken

Faste uttrykk

  • gjøre kål på
    ødelegge, gjøre ende på
  • koke bort i kålen
    forsvinne i snakk og talemåter, ikke bli til noe

kåle

verb

Opphav

jamfør norrønt kálast ‘gå til grunne’; av kål

Betydning og bruk

  1. skjære blader av rotfrukter
  2. ødelegge, gjøre ende på
    Eksempel
    • kåle det til for seg selv

koke bort i kålen

Betydning og bruk

forsvinne i snakk og talemåter, ikke bli til noe;
Sjå: kål

gjøre kål på

Betydning og bruk

ødelegge, gjøre ende på;
Sjå: kål

klumprot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør rot (1

Betydning og bruk

sykdom som danner knoller på kålrot, neper og kål

college

substantiv intetkjønn

Uttale

kålˊlidsj

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som kollegium

Betydning og bruk

institusjon (2) for høyere utdanning i engelskspråklige land, ofte med internat for studentene

åtselbille 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skadedyr på kål og annet, Blitophaga opaca

kålåker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

åker der en dyrker kål (1)

kålstuing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kålplante

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk