Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

inkarnere

verb

Opphav

fra latin incarnare, av in- og caro ‘kjøtt’; jamfør in-

Betydning og bruk

legemliggjøre, personifisere
Eksempel
- inkarnere hat og ondskap
- brukt som adjektiv
  den inkarnerte ondskap
om guddom: framstå som menneske
- brukt som adjektiv
  den inkarnerte Kristus

inkarnasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra senlatin incarnatio, av latin incarnare; jamfør inkarnere

Betydning og bruk

legemliggjøring, personifisering av en idé eller egenskap
Eksempel
- hun står for meg som inkarnasjonen av godhet og kjærlighet
det at en guddom viser seg i form av et menneske eller et dyr

reinkarnere

verb

Opphav

av re- og inkarnere

Betydning og bruk

brukt som adjektiv:
- han framstår som en reinkarnert versjon av Elvis