Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

forbinde

verb

Opphav

fra lavtysk ‘binde for, om’

Betydning og bruk

  1. legge forbinding om;
    bandasjere
    Eksempel
    • forbinde et sår
  2. binde eller knytte sammen
    Eksempel
    • brua forbinder øya med fastlandet;
    • det er forbundet med visse farer;
    • jeg forbinder ingenting med det navnet

forbund

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med binde

Betydning og bruk

  1. avtale om samarbeid
    Eksempel
    • inngå forbund med noen
  2. organisasjoner eller stater som har sluttet forbund (1) med hverandre

samband

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt samband; jamfør sam-

Betydning og bruk

  1. det å være forbundet;
    kontakt, relasjon
    Eksempel
    • ha diplomatisk samband med et annet land
  2. forbindelse mellom to eller flere steder;
    Eksempel
    • ferjefritt samband mellom de to byene
  3. kommunikasjon over radio, internett eller lignende;
    utveksling av meldinger, ordre og lignende
    Eksempel
    • sambandet ble brutt
  4. del av en forsvarsgren med ansvar for samband (3)
    Eksempel
    • Hærens samband
  5. det at noe er knyttet til noe annet;
    Eksempel
    • planlegge en markering i samband med åpningen av senteret
  6. lag (6), organisasjon
    Eksempel
    • være medlem i sambandet

risikosport

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sport der utøverne utsetter seg for store farer;
  2. aktivitet forbundet med risiko eller usikkerhet

polynom

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk nomos ‘lov, regel’; jamfør poly-

Betydning og bruk

i matematikk: algebraisk flerleddet uttrykk forbundet med pluss- eller minustegn

opptakelse, opptagelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er grunnlag for opptakelse i forbundet
  2. Eksempel
    • opptakelse av oksygen
  3. Eksempel
    • opptakelse av boliglån

neseoperasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kirurgisk inngrep på nesa, ofte forbundet med plastisk operasjon

ta sjansen

Betydning og bruk

våge seg på noe som er forbundet med fare ; jamfør kjangs;
Se: sjanse

landemerke, landmerke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. punkt på land som det er lett å legge merke til fra sjøen og styre etter
  2. godt synlig bygning eller lignende som er forbundet med et sted
    Eksempel
    • den gamle borgen er byens landemerke

kuplett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk , av couple ‘par’, opprinnelig to verslinjer forbundet med rim

Betydning og bruk

  1. par av verselinjer som følger hverandre, og ofte rimer
  2. satirisk eller humoristisk vise, særlig brukt i operetter og revyer