Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

finitt 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av finitt (2

Betydning og bruk

finitt (2 verbalform
Artikkelside

finitt 2

adjektiv

Opphav

fra latin, perfektum partisipp av finire ‘ende, avgrense’; beslektet med finis

Betydning og bruk

  1. til forskjell fra infinitt (2, 1)
    Eksempel
    • en finitt mengde
  2. om verbalform: som kan stå alene som verbal i en setning;
    til forskjell fra infinitt (2, 2)
    Eksempel
    • presens, preteritum og imperativ er finitte former
Artikkelside

verbalform

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

form et verbal har
Eksempel
  • finitt eller infinitt verbalform
Artikkelside

infinitt 2

adjektiv

Opphav

jamfør in- og finitt (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • infinitte størrelser
  2. om verbalform: som ikke kan stå alene som verbal i en setning og ikke kan bøyes i modus (1) eller tempus;
    til forskjell fra finitt (2
    Eksempel
    • infinitiv, partisipp og supinum er infinitte verbalformer
Artikkelside