Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
37 treff
Bokmålsordboka
37
oppslagsord
finere
verb
Vis bøyning
Uttale
fineˊre
Opphav
trolig omlaget av
furnere
Betydning og bruk
lime
finer
på
Artikkelside
fin
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
sent
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opprinnelig av
latin
finis
med
betydning
‘avsluttet, fullendt’
Betydning og bruk
utsøkt
(1)
,
ypperlig
,
god
(1)
Eksempel
en
fin
vin
;
en
fin
løsning
;
fine
forhold
;
fint
føre
;
ha det fint
;
så
fint
!
få noen fine dager
;
føle seg i fin form
brukt som adverb:
greie seg fint
;
det går fint
som det er lett å like
;
behagelig, pen
Eksempel
en fin gutt
;
fine farger
;
en fin dag
;
fem fine ting du kan gjøre i helgen
av høy ætt,
fornem
(2)
Eksempel
være av
fin
familie
;
ha
fine
fornemmelser
brukt
som substantiv
:
maten var forbeholdt de
fine
brukt som adverb:
snakke fint
nobel
,
edel
,
omsorgsfull
Eksempel
et tvers igjennom
fint
menneske
brukt som
adverb
:
behandle noen
fint
varsom, taktfull
Eksempel
de har tatt imot henne på en fin måte
brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
Eksempel
du er meg en
fin
en
tynn, spe
Eksempel
fin
tråd
glatt, jevn
Eksempel
fin hud
småkornet, findelt
Eksempel
fin
sand
;
fint
mel
;
fin
netting
brukt som adverb:
hakke noe fint
følsom, nøyaktig
Eksempel
ha en
fin
hørsel
;
fine
nyanser
;
fine
målinger
;
fint håndarbeid tar tid
brukt som
adverb
:
fint
gradert
ren
(4)
Eksempel
fint
gull
brukt som forsterkende adverb: helt, pent
Eksempel
han var fint nødt til å følge rådet
Faste uttrykk
fin i farten
beruset
han er allerede fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitte fint i det
være ille ute
Artikkelside
krank
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
krankr
;
fra
lavtysk
‘krum’
Betydning og bruk
dårlig
,
skral
Eksempel
kranke
tider
;
få en
krank
skjebne
syk
Eksempel
jeg er
krank
i dag
Faste uttrykk
uta blank, inna krank
om folk: med finere fasade enn innhold
Artikkelside
kake
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
kǫkukorn
‘liten kake’
Betydning og bruk
finere bakverk av deig
Eksempel
servere kaffe og
kaker
;
tørre
kaker
;
bake kake til bursdagen
som etterledd i ord som
bløtkake
formkake
småkake
brød
(1)
stekt i ovn
masse eller deig formet som klump
eller
skive (til steking
eller
koking)
som etterledd i ord som
kjøttkake
seikake
størknet klump
som etterledd i ord som
blodkake
morkake
kukake
Faste uttrykk
en del av kaka
en del av fortjenesten, utbyttet eller det som skal deles
produsenten vil ha en større del av kaka
mele sin egen kake
sørge for fordeler til seg selv
ta kaka
vinne,
toppe
(1)
det siste innslaget i revyen tok kaka
Artikkelside
jåle
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet med
gjø
(
4
IV)
og
gaule
Betydning og bruk
skape seg, gjøre seg til
;
fjase, tøyse
;
spjåke
Faste uttrykk
jåle seg til
pynte seg (for mye)
;
spjåke seg til
jåle seg til med designerhatter
gjøre seg finere enn en er
;
gjøre seg til
bruke fremmedord for å jåle seg til
Artikkelside
ball
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
av
gammelfransk
baler
‘danse’
Betydning og bruk
finere dansetilstelning
Eksempel
gå på det årlige ballet
;
holde ball
Faste uttrykk
ballets dronning
kvinne som får mest oppmerksomhet på et
ball
(
2
II)
kåre ballets dronning
åpne ballet
starte noe som får oppmerksomhet
statsråden åpnet ballet med et provoserende utsagn
Artikkelside
tynnbrød
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(finere) tynt flatbrød
mykt, lefselignende brød
Eksempel
samisk tynnbrød
;
tynnbrød fra Libanon
Artikkelside
supé
,
supe
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
supeˊ
Opphav
fra
fransk
, av
souper
‘spise aftens’, av
soupe
‘suppe’
Betydning og bruk
finere kveldsmåltid
Artikkelside
slaglodd
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
betydning
2 etter
tysk
Betydning og bruk
blylodd som driver slagverk i veggur
legering
(2)
som er vanskelig å smelte, brukt til lodding av finere metaller
Artikkelside
bakverk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
verk
(
2
II)
Betydning og bruk
noe som er
bakt
;
kake
(
1
I
, 1)
Eksempel
finere
bakverk
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100