Bokmålsordboka
finer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en finer | fineren | finerer | finerene |
Uttale
fineˊrOpphav
av finereBetydning og bruk
tynn skive av tre til å lime på annet tre
Eksempel
- utside med finer av eik
- som etterledd i ord som
- kryssfiner