Bokmålsordboka
furnere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å furnere | furnerer | furnerte | har furnert | furner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| furnert + substantiv | furnert + substantiv | den/det furnerte + substantiv | furnerte + substantiv | furnerende |