Bokmålsordboka
utruste
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å utruste | utruster | utrusta | har utrusta | utrust! |
utrustet | har utrustet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
utrusta + substantiv | utrusta + substantiv | den/det utrusta + substantiv | utrusta + substantiv | utrustende |
utrustet + substantiv | utrustet + substantiv | den/det utrustede + substantiv | utrustede + substantiv | |
den/det utrustete + substantiv | utrustete + substantiv |
Betydning og bruk
- skaffe utstyr til, ruste ut
Eksempel
- utruste en ekspedisjon;
- utruste seg for fjellturen;
- være godt utrustet – også: være begavet