Avansert søk

31 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

fiende

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándi, opprinnelig presens partisipp av fjá ‘hate’

Betydning og bruk

  1. person som ønsker eller forsøker å motarbeide, skade eller ødelegge en annen;
    person en har et dårlig og anspent forhold til;
    Eksempel
    • han har mange fiender;
    • venner og fiender
  2. person som aktivt motarbeider en institusjon, idé eller lignende;
    Eksempel
    • være en fiende av alt nytt;
    • en svoren fiende av kjendiseri
  3. i bestemt form entall: gruppe, væpnet styrke, stat eller lignende som en kjemper mot i krig eller konflikt
    Eksempel
    • slå fienden;
    • gå over til fienden

ytre 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýtri; jamfør ytterst

Betydning og bruk

  1. som er eller ligger lengst ute
    Eksempel
    • de ytre byområdene;
    • det ytre bordlaget;
    • det ytre verdensrommet
  2. som ligger nærmere havet eller kysten
    Eksempel
    • de ytre delene av Troms;
    • full storm i ytre strøk
  3. om angrepsspiller i fotball: som står lengst til høyre eller venstre side av banen
    Eksempel
    • spille ytre høyre
  4. som angår utseende eller overflate;
    utvendig, overflatisk
    Eksempel
    • de viser en ytre likhet med hverandre
  5. som kommer eller virker utenfra
    Eksempel
    • ytre påvirkning;
    • en ytre årsak;
    • ytre krefter;
    • ytre fiende
  6. som befinner seg lengst ute til høyre eller venstre i politikken
    Eksempel
    • være på ytre venstre fløy

Faste uttrykk

  • i det ytre
    å se til;
    tilsynelatende
    • i det ytre et vellykket liv

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’, jamfør Venus romersk kjærlighetsgudinne

Betydning og bruk

  1. person en har et nært forhold til, kamerat
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • jeg er ikke venner med deg lenger;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • gjøre seg til venns med en;
    • være god venn med en;
    • ha mange venner;
    • en god venn av meg;
    • barndomsvenn, omgangsvenn
    • ved tiltale:
      • den går ikke, vennen min;
      • god dag, gamle venn!
    • om dyr og lignende:
      • katt og hund kan være gode venner
  2. Eksempel
    • få seg en ny venn
  3. særlig i religiøst språk: medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Hauges venner;
    • frie venner;
    • pinsevenn
  4. litt. elsker (1), dyrker
    Eksempel
    • en sann venn av gode historier;
    • barnevenn, bokvenn, dyrevenn

fiendehånd

substantiv hunkjønn eller hankjønn

fiendehand

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

makt en fiende (3) har over noen
Eksempel
  • bli reddet fra fiendehånd

Faste uttrykk

  • falle for fiendehånd
    bli drept av fienden i strid

klinsj, clinch

substantiv hankjønn

Uttale

klinsj

Opphav

fra engelsk; beslektet med klinke (2

Betydning og bruk

uenighet, konflikt (1) mellom personer eller grupper
Eksempel
  • havne i klinsj med noen;
  • skape full klinsj mellom partene

Faste uttrykk

  • gå i klinsj
    • om boksere: komme så tett innpå hverandre at det ikke blir rom for fullt slag
    • havne i konflikt med noen
      • gå i klinsj med sin verste fiende;
      • politikerne gikk i klinsj med lokalbefolkningen

bresje

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, opprinnelig gammelhøytysk; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

åpning i forsvarsverk som en fiende har skutt, sprengt eller lignende
Eksempel
  • keiseren red gjennom en bresje i muren;
  • en bulldoser slo en bresje i jordvollen

Faste uttrykk

  • gå/stå i bresjen for
    kjempe for;
    forsvare
    • gå i bresjen for å bevare den gamle trehusbebyggelsen;
    • stå i bresjen for den nye utviklingen
  • slå en bresje i
    i overført betydning: angripe og gjøre svakere;
    (delvis) bryte ned
    • slå en bresje i gamle fordommer

gå i klinsj

Betydning og bruk

Se: klinsj
  1. om boksere: komme så tett innpå hverandre at det ikke blir rom for fullt slag
  2. havne i konflikt med noen
    Eksempel
    • gå i klinsj med sin verste fiende;
    • politikerne gikk i klinsj med lokalbefolkningen

quisling

substantiv hankjønn

Uttale

kvisˋling

Opphav

etter Vidkun Quisling, norsk fascist og regjeringssjef som samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten 1940–1945

Betydning og bruk

  1. til 1945: tilhenger av Vidkun Quisling eller partiet hans, Nasjonal Samling 1933-1945
  2. etter 1940: person som støtter en okkupasjonsmakt eller fiende av sitt eget land;

samfunnsfiende

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som (av makthaverne) blir oppfattet som en fiende av samfunnet

separatfred

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fredsavtale som en av flere allierte stater inngår med en felles fiende