Bokmålsordboka
fiende
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fiende | fienden | fiender | fiendene |
Opphav
norrønt fjándi, opprinnelig presens partisipp av fjá ‘hate’Betydning og bruk
- person som ønsker eller forsøker å motarbeide, skade eller ødelegge en annen;person en har et dårlig og anspent forhold til;
Eksempel
- han har mange fiender;
- venner og fiender
- person som aktivt motarbeider en institusjon, idé eller lignende;
Eksempel
- være en fiende av alt nytt;
- en svoren fiende av kjendiseri
- i bestemt form entall: gruppe, væpnet styrke, stat eller lignende som en kjemper mot i krig eller konflikt
Eksempel
- slå fienden;
- gå over til fienden