Bokmålsordboka
motstander
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en motstander | motstanderen | motstandere | motstanderne | 
Betydning og bruk
- person eller gruppe som kjemper mot noe eller er uenig med noen;fiende
Eksempel
- være motstander av dødsstraff;
 - ha mange motstandere;
 - politiske motstandere;
 - tilhengere og motstandere
 
 - person eller lag som noen konkurrerer mot;konkurrent, motpart
Eksempel
- laget møtte en god motstander