Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 258 oppslagsord

fare 2

verb

Opphav

norrønt fara

Betydning og bruk

  1. forflytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farende
    Eksempel
    • fare til byen;
    • fare ut av landet;
    • fare sin vei;
    • fare vidt omkring;
    • la alt håp fare
  2. sveipe over eller gjennom
    Eksempel
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. bevege seg raskt;
    suse, fyke, renne
    Eksempel
    • toget for forbi;
    • komme farende;
    • det for kaldt gjennom henne
  4. befatte seg (med)
    Eksempel
    • fare med sladder;
    • fare stille med noe

Faste uttrykk

  • fare fram
    oppføre seg;
    te seg
    • fare hardt fram mot noen;
    • fare fram som en villmann
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fart ille med henne
  • fare ille
    få hard medfart;
    skade seg
    • noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
  • fare sammen
    skvette (1, 3)
    • en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
  • fare vill
  • ikke ha mye å fare med
    ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
  • la fare
    gi opp;
    droppe
    • han burde la det fare
Artikkelside

fare 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘forfølgelse’; beslektet med fare (2

Betydning og bruk

mulighet for at det kan skje en ulykke, skade eller lignende;
noe som virker truende;
Eksempel
  • en overhengende fare;
  • med fare for livet;
  • pasienten er utenfor fare;
  • det er fare for ras;
  • det er fare på ferde;
  • kulturen står i fare for å utslettes
Artikkelside

rikosjettere

verb

Opphav

av rikosjett

Betydning og bruk

treffe noe og fare videre i en ny retning
Artikkelside

risiko

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk

Betydning og bruk

  1. det å sette noe på spill;
    Eksempel
    • ta en risiko
  2. Eksempel
    • på egen risiko
Artikkelside

risikere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk

Betydning og bruk

  1. sette på spill;
    våge
    Eksempel
    • risikere hele sin formue
  2. stå i fare for
    Eksempel
    • risikere å tape pengene sine
Artikkelside

bruse

verb

Opphav

av lavtysk brusen, lydord

Betydning og bruk

  1. suse sterkt;
    syde, skumme
    Eksempel
    • bekken bruser;
    • kjenne at det bruser i blodet
  2. bre seg i stor fylde
    Eksempel
    • håret bruste om skuldrene hennes

Faste uttrykk

  • bruse med fjærene
    • om fugl: reise fjærene
      • påfuglen bruste med fjærene
    • om person: gjøre seg viktig, vise seg
  • bruse opp
    om person: fare opp i sinne
Artikkelside

rase 2

verb

Opphav

norrønt rasa

Betydning og bruk

  1. (gå i oppløsning og) gli ut eller styrte ned
    Eksempel
    • veien raste ut;
    • muren raste sammen
  2. i overført betydning: falle kraftig
    Eksempel
    • aksjekursene raste nedover
  3. fare voldsomt fram;
    herje
    Eksempel
    • rase rundt i bil;
    • stormen raser
  4. være sint;
    skjelle og smelle;
    jamfør rasende (1)
    Eksempel
    • rase mot myndighetene;
    • han gråt og raste

Faste uttrykk

  • rase fra seg
    herje voldsomt og siden falle til ro
    • la barnet rase fra seg;
    • etter at Svartedauden hadde rast fra seg
Artikkelside

rasfare

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fare for ras (1)
Artikkelside

overhengende

adjektiv

Opphav

etterleddet av henge (1

Betydning og bruk

  1. som henger eller luter ut over
    Eksempel
    • en overhengende bergvegg
  2. nær forestående;
    Eksempel
    • en overhengende fare
Artikkelside

peise 1

verb

Betydning og bruk

  1. slå (med svepe)
  2. drive hardt
  3. fare raskt
    Eksempel
    • lastebilen peiste forbi
    • brukt som adverb:
      • syklistene kom peisende etter hovedveien

Faste uttrykk

  • peise på
    drive energisk på med noe
Artikkelside
Side 1 av 26