Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
følgesvenn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
opprinnelig om fornem persons væpnede svenn
Betydning og bruk
person som en (ofte) er eller går sammen med
;
tilhenger
(1)
,
disippel
(2)
;
ledsager
Artikkelside
paladin
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
italiensk
eller
fransk
;
fra
latin
palatinus
‘embetsmann ved hoffet’
Betydning og bruk
i gammel fransk heltediktning: hver av de tolv ridderne i følget til Karl den store
;
helt
(1)
som kjemper mot urett
ukritisk tilhenger
;
følgesvenn,
våpendrager
Artikkelside
kompanjong
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
jamfør
kompani
Betydning og bruk
medeier i et firma
følgesvenn
;
kamerat
Artikkelside
disippel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
discipulus
‘elev, følgesvenn’
Betydning og bruk
tilhenger av en som forkynner en ny religiøs lære
Eksempel
Jesus og de tolv disiplene
;
en Jesu
disippel
person som har en annen som forbilde og er sterkt påvirket av ham eller henne
Eksempel
være en
disippel
av Rembrandt
;
skitreneren og hennes disipler
Artikkelside