Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

boksekamp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kamp mellom to boksere (1
Artikkelside

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Betydning og bruk

  1. smal og tynn sirkelformet gjenstand med åpning i midten
    Eksempel
    • ha ringer på fingrene;
    • en okse med ring i nesen;
    • pumpe luft i ringene på en sykkel
  2. sirkelformet linje;
    Eksempel
    • ring rundt månen varsler snø;
    • glassene setter ringer på bordet;
    • blåse røyken ut i ringer;
    • danse i ring;
    • gå i ring;
    • folk stod i ring rundt den skadde
  3. podium med tau rundt til boksekamp;
  4. lag, organisasjon
  5. overenskomst mellom bedrifter for å beherske et marked

Faste uttrykk

  • de olympiske ringene
    symbol for olympiske leker med fem ringer med ulike farger som står for vennskap mellom de fem verdensdelene
  • ringen er sluttet
    noe er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
  • slå ring om
    verne, beskytte
    • slå ring om dem som har mistet nær familie
  • som ringer i vannet
    om rykte eller nyhet: som fort blir kjent av mange;
    som ild i tørt gress
Artikkelside

kampleder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som leder boksekamp, brytekamp eller lignende;
Artikkelside

boksering

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ring (1, 3) til boksekamp
Artikkelside

runde 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; jamfør rund

Betydning og bruk

  1. bevegelse i ring;
    ferd som ender tilbake ved utgangspunktet;
    rundgang, rundtur
    Eksempel
    • gå en runde i skogen;
    • ta en runde i lysløypa;
    • ha igjen tre runder på 5000 m;
    • vaktmannen gikk runden
  2. hver av flere omganger i et forløp
    Eksempel
    • jeg spanderer en runde øl;
    • en boksekamp over ti runder;
    • spille andre runde i cupen;
    • forhandlingene går inn i siste runde
Artikkelside

ringdommer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dommer i boksekamp;
jamfør ring (1, 3)
Artikkelside

promotor

substantiv hankjønn

Uttale

promoˊtor, i flertall promoˊtorer eller  promotoˊrer

Opphav

fra middelalderlatin; beslektet med promovere

Betydning og bruk

  1. person som foretar en doktorpromosjon
  2. arrangør av et idrettsstevne, særlig profesjonell boksekamp
Artikkelside