Bokmålsordboka
promotor
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en promotor | promotoren | promotorer | promotorene |
Uttale
promoˊtor, i flertall promoˊtorer; promotoˊrerOpphav
fra middelalderlatin; beslektet med promovereBetydning og bruk
- person som foretar en doktorpromosjon
- arrangør av et idrettsstevne, særlig profesjonell boksekamp