Avansert søk

70 treff

Bokmålsordboka 70 oppslagsord

bevis

substantiv intetkjønn

Uttale

beviˊs

Opphav

fra tysk; jamfør bevise

Betydning og bruk

  1. påvisning av riktigheten, gyldigheten av et forhold, en påstand;
    faktum som gir grunn for visshet
    Eksempel
    • et matematisk bevis;
    • et avgjørende bevis;
    • politiet har fellende bevis mot dem;
    • saken ble henlagt på grunn av bevisets stilling
  2. tegn, symbol
    Eksempel
    • han fikk overrakt en gave som bevis på firmaets takknemlighet
  3. Eksempel
    • han viser fram beviset på medlemskap

bevise

verb

Uttale

beviˊse

Opphav

fra lavtysk ‘vise ved hjelp av kjensgjerninger’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kan du bevise det?
    • det beviser ingenting;
    • bevise en påstand
  2. vise ved handling eller holdning
    Eksempel
    • bevise sin takknemlighet

klimaskeptiker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som stiller seg tvilende til vitenskapelige bevis som viser at klimaet endrer seg og at endringene er menneskeskapte

klimaskepsis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skeptisk holdning til vitenskapelige bevis som viser at klimaet endrer seg og at endringene er menneskeskapte

underbygge

verb

Betydning og bruk

  1. føre bevis for;
    Eksempel
    • underbygge en påstand;
    • teorien underbygges av empiriske funn
    • brukt som adjektiv:
      • legge fram en godt underbygd argumentasjon
  2. stø under;
    hjelpe fram
    Eksempel
    • regnet underbygger den lumske stemningen

spille 1

substantiv ubøyelig

Opphav

jamfør norrønt (frið)spilli ‘(freds)brudd’; jamfør spill (1 og spille (2

Faste uttrykk

  • gå til spille
    gå tapt ved sløseri eller uaktsomhet
    • ressurser som går til spille;
    • viktige bevis gikk til spille

gå til spille

Betydning og bruk

gå tapt ved sløseri eller uaktsomhet;
Se: spille
Eksempel
  • ressurser som går til spille;
  • viktige bevis gikk til spille

rykende pistol

Betydning og bruk

konkret bevis på noe;
Eksempel
  • det fins ingen rykende pistol, bare indisier

indirekte bevis

Betydning og bruk

  1. i logikk: bevis som bygger på at det motsatte av det som skal bevises, ikke er holdbart

bevisst

adjektiv

Uttale

bevisˊt

Opphav

fra høytysk ‘bekjent, velkjent’

Betydning og bruk

  1. som en har klart for seg;
    gjennomtenkt
    Eksempel
    • en bevisst tanke;
    • et bevisst valg;
    • ha et bevisst forhold til noe
    • brukt som adverb:
      • arbeide bevisst mot et mål
  2. Eksempel
    • pasienten hadde høy feber, men var bevisst
  3. med interesse for

Faste uttrykk

  • være bevisst på
    være oppmerksom på og bry seg om
    • være bevisst på klimaendringer
  • være seg bevisst
    være klar over
    • det gjelder å være seg bevisst egne fordommer