Bokmålsordboka
postulere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å postulere | postulerer | postulerte | har postulert | postuler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| postulert + substantiv | postulert + substantiv | den/det postulerte + substantiv | postulerte + substantiv | postulerende |
Betydning og bruk
påstå, forutsette, stille opp uten bevis
Eksempel
- forfatteren postulerer liv på andre planeter