Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

ar

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin area ‘åpen plass, flate’

Betydning og bruk

nå lite brukt målenhet for flate;
symbol a
Eksempel
  • 1 ar = 100 m2
Artikkelside

dekar

substantiv intetkjønn

Opphav

av deka- og ar

Betydning og bruk

enhet for flatemål som svarer til 1000 m2;
symbol daa
Eksempel
  • flere dekar skog ble skadd i brannen;
  • 1 dekar = 1000 m2
Artikkelside

-ar

adjektiv

Uttale

-aˊr

Opphav

av latin -ar- ‘som gjelder’

Betydning og bruk

etterledd brukt til å lage adjektiv av substantiv, for det meste importord;
i ord som cellular og polar
Artikkelside

hektar

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk hectare, av gresk hekaton ‘100'; av hekto- og ar

Betydning og bruk

målenhet for flate som svarer til 100 ar, 10 dekar og 10 000 m2;
symbol ha
Artikkelside

skræling

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt skræling(j)ar m flertall, de innfødte på Grønland og i Vinland

Betydning og bruk

svak, kraftløs person, svekling
Artikkelside

art deco

substantiv hankjønn

Uttale

ar-dekåˊ

Opphav

fra fransk art déco, forkortet form av art décoratif ‘dekorativ kunst’

Betydning og bruk

stil (1) innenfor arkitektur (1), design eller lignende i 1920- og 30-årene som er preget av dekorative framfor funksjonelle hensyn
Eksempel
  • bygningen bærer preg av art deco
Artikkelside

art nouveau

substantiv hankjønn

Uttale

ar-novåˊ

Opphav

fra fransk ‘ny kunst’

Betydning og bruk

stilretning fra omkring 1900 som tilsvarer tysk jugendstil
Artikkelside

a 2

symbol

Betydning og bruk

symbol for måleenheten ar
Artikkelside

examen artium

substantiv ubøyelig

Uttale

eksaˊmen arˊtsium

Opphav

jamfør eksamen og artium

Betydning og bruk

om eldre forhold: avsluttende eksamen ved gymnas (1), tilsvarer eksamen fra treårig videregående skole på studiespesialisering
Eksempel
  • hun tok examen artium i 1980
Artikkelside

arrest

substantiv hankjønn

Uttale

arˊest

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; se arrestere

Betydning og bruk

  1. i jus: midlertidig fengsling av person eller beslaglegging av gods
    Eksempel
    • ta arrest i utestående fordringer;
    • begjære arrest
  2. militært: vaktarrest, kakebu
  3. rom til å ha arrestanter i
    Eksempel
    • sitte i arresten
Artikkelside
Side 1 av 2