Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

snavl

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk eller nederlandsk; samme opprinnelse som snabel

Betydning og bruk

kjeft, munn

Eksempel

snavla hans gikk i ett kjør;
hold snavla!

snavle

verb

Betydning og bruk

snakke på en utydelig måte