Bokmålsordboka
snavle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snavle | snavler | snavla | har snavla | snavl!snavle! |
| snavlet | har snavlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snavla + substantiv | snavla + substantiv | den/det snavla + substantiv | snavla + substantiv | snavlende |
| snavlet + substantiv | snavlet + substantiv | den/det snavlede + substantiv | snavlede + substantiv | |
| den/det snavlete + substantiv | snavlete + substantiv | |||
Betydning og bruk
snakke på en brummende måte