Bokmålsordboka
snabel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en snabel | snabelen | snabler | snablene |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- langt og spisst nese- eller munnparti på visse dyr
Eksempel
- elefanten har en lang og kraftig snabel
- lang, spiss framstikkende del av noe
Eksempel
- gammeldagse skøyter med snabler