Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
14 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
smiing
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
smi
(1)
;
arbeid med å lage ting av metall og hamre dem ut i opphetet tilstand
Eksempel
kurs i smiing og treskurd
Artikkelside
stål
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stál
, opprinnelig ‘noe stivt og hardt’,
beslektet
med
stag
Betydning og bruk
fellesbetegnelse for jernlegeringer en kan
smi
(1)
Eksempel
rustfritt
stål
;
en økseegg er av
stål
;
bærebjelker av
stål
som etterledd i ord som
armeringsstål
profilstål
spesialstål
del av gjenstand eller redskap av
stål
(
2
II
, 1)
;
jamfør
skøytestål
Faste uttrykk
bløtt/mykt stål
smijern
ha nerver av stål
være kald og rolig uansett påkjenning
vilje av stål
sterk vilje
en gutt med vilje av stål
;
hun har vilje av stål
Artikkelside
smi mens jernet er varmt
Betydning og bruk
utnytte en gunstig situasjon
;
Se:
jern
,
smi
,
varm
Artikkelside
fabrikkere
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
fabricare
‘lage, smi’
Betydning og bruk
framstille ved
fabrikk
(1)
;
produsere i industrien
Eksempel
fabrikkere
biler
i overført betydning: lage på kunstig vis
;
dikte opp
Eksempel
fabrikkere
en historie
;
beviset var fabrikkert
;
de mistenker myndighetene for å fabrikkere falske nyheter
Artikkelside
varm
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
varmr
Betydning og bruk
som har høy temperatur
;
som gir varme
;
het
(1)
Eksempel
varmt
og kaldt vann
;
rykende
varm
suppe
;
ovnen var gloende
varm
;
være svett og
varm
;
varmt
i været
;
turen går til varmere strøk
;
det er fire grader varmere enn normalt
;
årets varmeste dag
brukt som substantiv:
servere noe varmt
som holder godt på varmen
Eksempel
en varm genser
fersk, ny
Eksempel
følge et varmt spor
om farge: som inneholder rødt eller gult og gir inntrykk av varme
Eksempel
varme sjatteringer i gult og oransje
heftig, intens
Eksempel
et virkelig varmt sinne
brukt som adverb:
det kan gå varmt for seg
hjertelig, følelsesfull
Eksempel
en
varm
takk
;
et
varmt
smil
;
varme ord
;
være for et rausere og varmere samfunn
brukt som adverb:
snakke varmt om noe
Faste uttrykk
bli varm i trøya
venne seg til forholdene
gå en kule varmt
bli en opphetet situasjon
;
komme til en konfrontasjon med høy temperatur
når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
gå varm
bli overopphetet
motoren gikk varm
holde en sak varm
holde interessen oppe for en sak
smi mens jernet er varmt
utnytte en gunstig situasjon
varm om hjertet
glad, rørt
han blir varm om hjerte når det blir snakk om Odda
Artikkelside
smi
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
smíða
‘arbeide (med metall og tre)'
;
av
smed
Betydning og bruk
framstille eller forme ting av metall, særlig jern, med hamring i opphetet tilstand
;
arbeide som smed
Eksempel
smi hestesko
dikte opp, tenke ut
Eksempel
han smidde en kjede av argumenter
Faste uttrykk
smi mens jernet er varmt
utnytte en gunstig situasjon
Artikkelside
lenke
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
;
samme opprinnelse som
nynorsk
lekkje
Betydning og bruk
bevegelig bånd av (metall)ringer som henger sammen
Eksempel
lenken
til et armbåndsur
som etterledd i ord som
fotlenke
sikkerhetslenke
noe som hindrer eller avgrenser noen
i IT: kobling mellom to elektroniske dokumenter med internettadresse
Eksempel
klikkbar lenke
;
døde lenker på nettsida
som etterledd i ord som
hyperlenke
Faste uttrykk
legge i lenker
arrestere
(1)
fangen ble lagt i
lenker
ta vekk frihet
smi i hymens lenker
vie
(5)
(ektepar)
sprenge lenkene
frigjøre seg
Artikkelside
jern
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
jarn, járn
Betydning og bruk
metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
26
;
kjemisk symbol
Fe
Eksempel
bløtt
jern
;
en stang av
jern
;
malm som inneholder
jern
medisin som inneholder
jernforbindelser
Eksempel
ta
jern
for å øke blodprosenten
gjenstand eller redskap av jern
som etterledd i ord som
hoggjern
håndjern
skrujern
vaffeljern
energisk person
Eksempel
hun er et
jern
til å drive på
Faste uttrykk
gi jernet
gi full gass
han gir jernet på motorsykkelen
yte maksimalt
hun gir jernet som trener
ha mange jern i ilden
ha mange oppgaver samtidig
helse av jern
sterk helse
legge i jern
sette hånd- eller fotjern (på noen)
smi mens jernet er varmt
utnytte en gunstig situasjon
Artikkelside
hymen
1
I
substantiv
hankjønn
Opphav
etter
navnet
til den greske guden for bryllup og ekteskap
Hymenaios
Faste uttrykk
smi i hymens lenker
vie
(5)
(ektepar)
Artikkelside
smie
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
smiðja
;
av
smed
Betydning og bruk
hus eller rom til å smi i
;
verksted for smed
Eksempel
arbeide i smia
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100