Bokmålsordboka
smiing
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en smiing | smiingen | smiinger | smiingene |
| hunkjønn | ei/en smiing | smiinga | ||
Betydning og bruk
det å smi (1);
arbeid med å lage ting av metall og hamre dem ut i opphetet tilstand
Eksempel
- kurs i smiing og treskurd