Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
48 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

jevnlig, jamnlig

adjektiv

Opphav

norrønt jafnligr

Betydning og bruk

  1. som hender ofte;
    regelmessig, hyppig
    Eksempel
    • jevnlige besøk
  2. brukt som adverb: med jevne mellomrom, ofte
    Eksempel
    • besøke sine foreldre jevnlig
Artikkelside

tette 2

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre tett (1)
    Eksempel
    • tette et rør;
    • han tettet en sprekk
  2. gjøre melk tykk ved hjelp av tette (1, 1)

Faste uttrykk

  • tette seg
    1. bli tett
      • avløpet tettet seg
    2. få mindre mellomrom
      • trafikken tetter seg
  • tette seg til
    bli tett eller tettere;
    tetne
    • skylaget tettet seg til
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

  1. som ikke har hull, åpninger eller lignende;
    motsatt lekk (3
    Eksempel
    • en tett beholder;
    • tønna er tett
  2. som har tetnet;
    Eksempel
    • være tett i nesen;
    • vasken er tett
  3. som er dekket eller fylt av enkeltdeler eller -individer i stort antall med små mellomrom
    Eksempel
    • tett skog;
    • en tett hekk;
    • garn med tette masker
  4. sammentrengt, konsentrert;
    kompakt
    Eksempel
    • tett skydekke;
    • tett luft;
    • tett trafikk;
    • det er tett med folk
    • brukt som adverb:
      • det snødde tett;
      • et tett befolket område;
      • tett opp til virkeligheten
  5. om forhold mellom mennesker: nær (1, 2), fortrolig (1)
    Eksempel
    • tett samarbeid;
    • være i tett dialog;
    • naboskapet blir kanskje i tetteste laget
    • brukt som adverb:
      • arbeide tettere sammen
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Eksempel
    • en tett og kraftig kar
  7. som har vanskeligheter med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Eksempel
    • være litt tett
  8. som foregår med korte mellomrom
    Eksempel
    • tette togavganger;
    • i tett rekkefølge
    • brukt som adverb:
      • bilene kjører tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, uten mellomrom
    Eksempel
    • danse tett sammen;
    • slutte tett inntil;
    • være tett på;
    • bo tett ved stasjonen;
    • tett opp til virkeligheten;
    • tett etter krigen

Faste uttrykk

  • holde tett
    ikke røpe eller si noe
  • komme tett på
    komme nær;
    bli godt kjent med
    • tv-programmet kommer tett på kunstneren
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjørelsen var helt tett i nøtta;
    • jeg følte meg skikkelig tett i nøtta der jeg stod
  • tett i tett
    i tallrik menge med små mellomrom
    • husene lå tett i tett
Artikkelside

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, opprinnelig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med vis (2 og vite

Betydning og bruk

  1. sikker, utvilsom;
    jamfør visst (1)
    Eksempel
    • være viss på noe;
    • vite for visst;
    • den visse død;
    • sant og visst;
    • det skal være sikkert og visst
  2. bestemt, fastsatt
    Eksempel
    • av visse grunner;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måter;
    • en viss herr Ås;
    • være til en viss hjelp

Faste uttrykk

  • en viss mann
    fanden;
    jamfør hinmann
    • de kjører som om de har en viss mann i hælene
  • et visst sted
    1. do (2, toalett (1)
      • gravide må ofte på et visst sted
    2. helvete (1)
      • hun ønsket politikerne et visst sted;
      • når jeg dør, havner jeg nok et visst sted
    3. ræv, bak (1, 1);
      underliv (1)
      • den boten kan du stikke et visst sted;
      • han havnet på sykehuset med klemskader et visst sted
  • i en viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvant ut døra i en viss fart
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett;
    • i en viss grad kan en tolke resultatet negativt
Artikkelside

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lavtysk; fra latin curtus ‘avkuttet’

Betydning og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikke lang;
    Eksempel
    • et kort veistykke;
    • ta korteste veien;
    • buksa er for kort;
    • på kort sikt;
    • om kort tid;
    • overta på kort varsel
  2. med små mellomrom, i raskt tempo
    Eksempel
    • ha kort pust;
    • kort trav
  3. om framstilling, stil: i, med få ord
    Eksempel
    • en kort melding;
    • kort sagt
  4. ikke seig eller smidig
    Eksempel
    • deigen ble så kort
  5. Eksempel
    • han svarte svært kort

Faste uttrykk

  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gjøre kort prosess
    avgjøre uten nøling;
    handle raskt
  • komme til kort
    ikke strekke til;
    mislykkes
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • trekke det korteste strået
Artikkelside

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘faststående’; av sta

Betydning og bruk

  1. ikke skiftende;
    fast, jevn;
    Eksempel
    • været har vært stadig i høst;
    • en stadig og pålitelig arbeidskar
  2. hyppig
    Eksempel
    • være en stadig gjest hos noen;
    • han kom med stadige gjentakelser
  3. som ikke endrer seg;
    konstant, vedvarende
    Eksempel
    • gå i en stadig gledesrus
  4. brukt som adverb: med korte mellomrom;
    ofte, jevnt
    Eksempel
    • han blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • hun skriver stadig i avisene

Faste uttrykk

  • stadig vekk
    1. jevnlig, ofte
      • hun er stadig vekk på ferie i Syden;
      • det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
    2. fremdeles, ennå
      • jeg hang ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
  • støtt og stadig
    hele tiden;
    jevnlig, ofte
    • hun er støtt og stadig på kafeen
Artikkelside

-lig 1

adjektiv

Opphav

norrønt -ligr; samme opprinnelse som lik (1 , med eldre betydning ‘skikkelse, utseende’

Betydning og bruk

  1. suffiks i adjektiv dannet av substantiv: som ligner på, henger sammen med det som førsteleddet angir;
  2. suffiks i adjektiv dannet av substantiv: som gjentar seg med visse mellomrom;
    i ord som daglig og årlig
  3. suffiks i adjektiv dannet av adjektiv: med den egenskapen som førsteleddet nevner;
    i ord som kjærlig, renslig og rødlig
  4. suffiks i adjektiv dannet av verb: som kan gjøres;
    i ord som brukelig og leselig
  5. suffiks i adjektiv dannet av adverb;
    i ord som østlig
Artikkelside

romtent

adjektiv

Opphav

av rom (4

Betydning og bruk

som har store mellomrom mellom tennene
Artikkelside

spatium

substantiv intetkjønn

Uttale

spaˊtsium, spaˊsium

Opphav

fra latin ‘avstand’

Betydning og bruk

  2. mellomrom, særlig mellom typer, ord eller linjer i en trykksats
Artikkelside

tekstavsnitt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

del av tekst (1), skilt ut med mellomrom eller med innrykk før første setning;
Eksempel
  • dette tekstavsnittet var virkelig godt skrevet
Artikkelside