Bokmålsordboka
jevnlig, jamnlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| jamnlig | jamnlig | jamnlige | jamnlige |
| jevnlig | jevnlig | jevnlige | jevnlige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| jamnligere | jamnligst | jamnligste |
| jevnligere | jevnligst | jevnligste |
Opphav
norrønt jafnligrBetydning og bruk
- som hender ofte;regelmessig, hyppig
Eksempel
- jevnlige besøk
- brukt som adverb: med jevne mellomrom, ofte
Eksempel
- besøke sine foreldre jevnlig