Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kork

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; fra latin cortex ‘bark’

Betydning og bruk

  1. ytre del av bark på trær
  2. glatt, myk bark på visse søreuropeiske eikeslag, brukt til å lage blant annet kork (3), tavle (2) og gulvbelegg;
    jamfør korkbelte og korktavle
  3. kapsel eller propp til å tette (flaske)åpninger med
    Eksempel
    • sette korken i en flaske;
    • vri om korken på flaska
  4. opphoping som sperrer eller hindrer jevn gjennomfart, særlig i trafikken;
    som etterledd i ord som trafikkork
    Eksempel
    • en kork i trafikken;
    • det ble full kork ved utgangsdøra

Faste uttrykk

  • lukte på korken
    smake alkohol

duppe 2

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med duve

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • duppe fingrene i vann
  2. bevege nedover;
    Eksempel
    • spydet duppet for tidlig;
    • korken duppet på vannet
  3. Eksempel
    • duppe av;
    • noen satt og duppet og sov

gjærlås

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av gjær

Betydning og bruk

ventil til å sette i korken på et vinanker eller lignende som slipper gassene fra gjæringen ut, men ikke luft inn