Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

springe

verb

Opphav

norrønt springa

Betydning og bruk

  1. bevege seg raskt framover på føttene;
    Eksempel
    • springe om kapp;
    • springe etter noen;
    • springe opp bakkene;
    • han springer fra de andre;
    • hun sprang så fort hun kunne;
    • de hadde sprunget langt innen de stoppet;
    • spring for livet!
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette, fyke
    Eksempel
    • springe ut av bilen;
    • springe over noe;
    • prisene sprang i været;
    • øynene sprang nesten ut av hodet på dem;
    • døra sprang opp
  3. brukt som adjektiv: usammenhengende
    Eksempel
    • et springende foredrag
  4. åpne seg, folde seg ut
    Eksempel
    • springe ut i full blomst
  5. eksplodere, sprekke
    Eksempel
    • brua sprang i lufta;
    • båten sprang lekk;
    • et blodkar har sprunget

Faste uttrykk

  • det springende punkt
    kjernen i en sak;
    det avgjørende
    • det springende punkt i saken er penger
  • la bomben springe
    avsløre en sensasjonell nyhet
    • hun lot bomben springe og fortalte om fortiden sin
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • hvitveisen springer fram om våren
  • springe i lufta
    eksplodere
  • springe i øynene
    være lett å legge merke til
    • en løsning som umiddelbart springer i øynene;
    • språket i romanen springer oss i øynene
  • springe skoene av seg
    skynde seg
  • springe ut av
    ha sitt grunnlag i
    • mye av kriminaliteten springer ut av nød

slepe 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hale etter seg;
    Eksempel
    • slepe en tømmerstokk;
    • vi slepte med oss koffertene;
    • han sleper den ene foten etter seg;
    • de måtte slepe ungene i seng
  2. Eksempel
    • slepe en bil
  3. arbeide hardt;
    Eksempel
    • slepe og slite hele livet
  4. bevege seg langsomt;
    Eksempel
    • jeg slepte meg opp de siste bakkene;
    • timene slepte seg av sted

stabbe 2

verb

Opphav

beslektet med stav og stiv

Betydning og bruk

gå sent eller ustøtt;
gå med korte, stive steg
Eksempel
  • stabbe oppover bakkene;
  • en unge stabbet på golvet

plog

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plógr

Betydning og bruk

  1. redskap til å pløye åker med
    Eksempel
    • pløye jorda med plog
  2. redskap til å brøyte og rydde vei med;
    jamfør snøplog
    Eksempel
    • plogen kaster snøen til side
  3. formasjon eller stilling som ligner en plog (2);
    jamfør ploge
    Eksempel
    • grågåsa flyr i plog;
    • skiløperen står i plog ned bakkene

Faste uttrykk

  • legge under plogen
    pløye opp;
    dyrke opp

mørne

verb

Opphav

av mør

Betydning og bruk

  1. bli eller gjøre mør
    Eksempel
    • la kjøttet henge så det mørner
  2. bli eller gjøre mer medgjørlig
    Eksempel
    • de lot den mistenkte mørne en stund på glattcella
  3. bli eller gjøre lemster og sliten
    Eksempel
    • hun prøvde å mørne konkurrentene i bakkene

oppfor

preposisjon

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han fikk en muskelstrekk rett oppfor kneet
  2. Eksempel
    • det gikk tungt oppfor bakkene

grønkes

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • det grønkes i bakkene

sneglefart, snilefart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

langsom fart
Eksempel
  • transporten gikk med sneglefart i bakkene