Bokmålsordboka
mørne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mørne | mørner | mørna | har mørna | mørn! |
| mørnet | har mørnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| mørna + substantiv | mørna + substantiv | den/det mørna + substantiv | mørna + substantiv | mørnende |
| mørnet + substantiv | mørnet + substantiv | den/det mørnede + substantiv | mørnede + substantiv | |
| den/det mørnete + substantiv | mørnete + substantiv | |||
Opphav
av mørBetydning og bruk
- bli eller gjøre mør
Eksempel
- la kjøttet henge så det mørner
- bli eller gjøre mer medgjørlig
Eksempel
- de lot den mistenkte mørne en stund på glattcella
- bli eller gjøre lemster og sliten
Eksempel
- hun prøvde å mørne konkurrentene i bakkene