Avansert søk

3110 treff

Bokmålsordboka 3110 oppslagsord

At

symbol

Betydning og bruk

symbol for grunnstoffet astat

irr, eir

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eir ‘kopper’

Betydning og bruk

grønt belegg som danner seg på kobber (1) og kobberlegeringer i luft og fuktighet
Eksempel
  • sjekk at det ikke fins irr på batteriet

ikke være snauere enn

Betydning og bruk

ikke være dårligere enn;
Se: snau
Eksempel
  • han var ikke snauere enn at han ble blant de tre beste

snau 2

adjektiv

Opphav

norrønt snauðr

Betydning og bruk

  1. uten noe på;
    Eksempel
    • en snau fjellkolle
  2. Eksempel
    • snau i hodet
  3. blakk, pengelens
    Eksempel
    • ikke være helt snau
  4. ikke fullt;
    noe mindre enn;
    knapp
    Eksempel
    • om en snau uke;
    • dressen var i snaueste laget
    • brukt som adverb:
      • ha snaut med penger;
      • det var snaut noen som visste om det

Faste uttrykk

  • ikke være snauere enn
    ikke være dårligere enn
    • han var ikke snauere enn at han ble blant de tre beste
  • klippe seg snau
    klippe håret helt kort

kopernikansk

adjektiv

Opphav

etter navnet til den polske astronomen Copernicus 1473–1543

Betydning og bruk

som kommer fra eller gjelder Copernicus
Eksempel
  • det kopernikanske verdensbildet har sola i sentrum

Faste uttrykk

  • det kopernikanske system
    system der en går ut fra at sola er midtpunktet i universet

le 3

verb

Opphav

norrønt hlæja; beslektet med latter

Betydning og bruk

uttrykke munterhet eller glede (eller hån) med lyder gjennom munnen mens en smiler;
Eksempel
  • begynne å le;
  • le hjertelig;
  • le hånlig;
  • folk smiler og ler til hverandre;
  • vi pratet og lo;
  • le så tårene triller;
  • hun kan le litt av det i dag;
  • narr meg ikke til å le!
  • le på riktig sted;
  • le noen rett opp i ansiktet
  • brukt som adjektiv:
    • en leende og munter mann

Faste uttrykk

  • den som ler sist, ler best
    den triumferer som har rett til slutt
  • ikke vite om en skal le eller gråte
    være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon
  • le noen ut
    gjøre noen til latter
    • hun ville le ham ut hvis han bortforklarte tabbene;
    • han ble ledd ut og hånet
  • le seg fillete
    le så mye at en nesten tar skade;
    gapskratte
  • le seg i hjel
    le så mye at kjennes som en skal dø;
    gapskratte
    • hvis han gjør det, ler jeg meg i hjel
  • le seg skakk
    le kraftig;
    gapskratte

latter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlátr; samme opprinnelse som le (3

Betydning og bruk

  1. det å le
    Eksempel
    • bryte ut i latter;
    • han brast ut i latter;
    • en kald, hånlig latter;
    • veksle mellom latter og gråt;
    • en god latter forlenger livet;
    • latteren runget gjennom salen;
    • latteren sitter løst
  2. noe som en ler av
    Eksempel
    • han var til latter

Faste uttrykk

  • gjøre seg til latter
    dumme seg ut
  • sette latteren i halsen
    plutselig synes at noe ikke er morsomt lenger

trøtt, trett

adjektiv

Opphav

norrønt þreyttr, av þreyta ‘utmatte’

Betydning og bruk

  1. tom for krefter og energi;
    Eksempel
    • bli trøtt og sliten av arbeidet;
    • være trøtt i beina etter den lange gåturen
  2. som kjenner trang til å sove;
    Eksempel
    • bli trøtt av medisinene;
    • et trøtt smil;
    • ha trøtte øyne;
    • filmen gjorde ham så trøtt at han sovnet
  3. som har gått lei noe;
    Eksempel
    • være trøtt av skolen;
    • hun er trøtt av det ensformige livet sitt
  4. Eksempel
    • se på noen trøtte greier på tv;
    • en trøtt klisjé

Faste uttrykk

  • gå trøtt
    miste interessen
    • hun gikk etterhvert trøtt av ham

underdekning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at en ikke har eller bevilger tilstrekkelig med ressurser eller penger til å dekke mengden som kreves eller etterspørres;
Eksempel
  • prisene øker grunnet en underdekning i markedet

umenneskeliggjøring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det at noe eller noen blir umenneskeliggjort;
Eksempel
  • umenneskeliggjøring av fienden;
  • umenneskeliggjøring av bybildet