Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

ære 2

verb

Opphav

norrønt æra; fra lavtysk

Betydning og bruk

vise stor respekt eller anerkjennelse;
hedre, beære
Eksempel
- han æret gjesten ved å holde en stor middag for henne;
- æres den som æres bør;
- ære noens minne
- brukt som adjektiv:
  ærede forsamling!
  vi må varte opp våre ærede gjester
holde hellig;
tilbe, dyrke (3)
Eksempel
- elske og ære Herren;
- en skal elske og ære sin ektemake

æreskrans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

krans, ofte laurbærkrans, gitt til en person som skal æres

helgen

substantiv hankjønn

Opphav

av gammeltysk (thie) helagon ‘(de) hellige’

Betydning og bruk

i den katolske kirke: person som etter sin død er erklært hellig, og som av de troende æres og påkalles for forbønn hos Gud
Eksempel
- påkalle en helgen
from (1) og asketisk person
Eksempel
- han er slett ingen helgen
opphøyd ideal (1, 2)
Eksempel
- han er en helgen for fansen