Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 14210 oppslagsord

miste

verb

Opphav

norrønt mist, av misse; i betydingen ‘komme for sent’ etter engelsk

Betydning og bruk

  1. ikke lenger ha;
    rote bort, tape
    Eksempel
    • miste nøklene;
    • miste håret;
    • miste synet;
    • miste foreldrene sine;
    • miste håpet;
    • miste oversikten;
    • vi har ingen tid å miste;
    • de mister motet;
    • de mistet alt de eide i brannen;
    • tre personer har mistet livet
  2. komme for sent til
    Eksempel
    • miste bussen

Faste uttrykk

  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • miste seg selv
    tape eller svekke egen personlighet eller identitet
Artikkelside

belte

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt belti; av latin balteus, balteum ‘sverdreim’

Betydning og bruk

  1. reim av tøy, lær eller metall;
    Eksempel
    • et belte om livet
  2. bånd med festeanordning til å sikre passasjerer i transportmiddel;
  3. midtre, smal del av menneskekroppen;
  4. beltelignende del av et område eller en overflate
    Eksempel
    • et belte av snø;
    • et belte av barskog
  5. Eksempel
    • det varme beltet
  6. i matematikk: del av kuleflate som avgrenses av to parallelle plan
  7. bånd (av gummi- eller stålledd) som ulike typer kjøretøy går på;
  8. i orientalsk kampsport: tegn på dyktighetsnivå
    Eksempel
    • ha blått belte i judo

Faste uttrykk

  • stramme/spenne inn beltet
    leve mer nøysomt
    • nedgangstiden førte til at mange måtte stramme inn beltet;
    • kommunen har strammet beltet i det nye budsjettet;
    • økonomien krever at landet spenner inn beltet
  • ha svart belte i
    • ha nådd et høyt nivå i (en viss kampsport)
    • i overført betydning, ironisk: være spesielt flink til
      • han har svart belte i shopping
  • slag under beltet
    • i boksing: ulovlig slag mot punkt under midjen
    • i overført betydning: utillatelig angrepsmetode
Artikkelside

nydannelse

substantiv hankjønn

nydanning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å danne eller skape noe nytt
    Eksempel
    • nydannelsen av nerveceller
  2. noe som nylig er skapt eller laget
    Eksempel
    • en språklig nydannelse
Artikkelside

sidekvinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kvinne en sitter eller står ved siden av
Artikkelside

sidetall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. nummerering på en side (4) i en bok eller lignende
    Eksempel
    • tallet i parentes etter et sitat angir sidetall
  2. tall på sider;
    Eksempel
    • mange aviser kommer ut med redusert sidetall
Artikkelside

sette inn

Betydning og bruk

Se: inn, sette
  1. plassere under tak
    Eksempel
    • sette inn sykkelen
  2. fengsle
    Eksempel
    • de ble satt inn for fyll og bråk
  3. plassere, montere
    Eksempel
    • sette inn nye vinduer
  4. plassere på konto
    Eksempel
    • sette inn penger i banken
  5. la komme på trykk
    Eksempel
    • sette inn en annonse i avisen
  6. gni og få til å blande seg
    Eksempel
    • sette inn garnet med farger;
    • sette inn med olje
  7. begynne med stor kraft eller intensitet
    Eksempel
    • uværet setter inn;
    • stormen satte inn for alvor
  8. bidra med
    Eksempel
    • sette inn tiltak;
    • sette alle krefter inn;
    • de satte inn letemannskaper
  9. lage mål
    Eksempel
    • han satte inn et mål
Artikkelside

sigarkasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

liten kasse eller eske som sigarer selges i
Artikkelside

sig

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sig

Betydning og bruk

  1. det å sige (1)
    Eksempel
    • et sig av vann ut i veien
  2. vann eller annen væske som siger inn;
    sted som det siger vann fra

Faste uttrykk

  • komme/være i siget
    komme eller være i fart eller i gang
    • løperen har vært i siget i år;
    • partiet kom i siget etter en tung høst
Artikkelside

sidestille

verb

Betydning og bruk

  1. stille likt;
    vurdere som jevnbyrdig;
  2. i grammatikk: sette ord eller setninger etter hverande som parallelle ledd
    • brukt som adjektiv:
      • ‘kasta’ og ‘kastet’ er sidestilte former
Artikkelside

sideform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ord- eller bøyningsform i offisiell rettskrivning for bokmål i perioden 1917–2005 og for nynorsk i perioden 1917–2012 som ikke kunne brukes i lærebøker og i offentlig administrasjonen;
jamfør hovedform
Artikkelside
Side 9 av 1421