Bokmålsordboka
sidestille
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sidestille | sidestiller | sidestilte | har sidestilt | sidestill! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sidestilt + substantiv | sidestilt + substantiv | den/det sidestilte + substantiv | sidestilte + substantiv | sidestillende |
Betydning og bruk
stille opp, regne, vurdere som jevnbyrdig;
som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- ‘kasta’ og ‘kastet’ er sidestilte former