Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

skalle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skalli

Betydning og bruk

  1. panne (2, (for)hode
    Eksempel
    • være rynket i skallen;
    • flytte brillene opp i skallen;
    • ha lite vett i skallen
  2. støt, puff med pannen
    Eksempel
    • gi noen en skalle
  3. tørr, steinet jordrygg
  4. banke, grunne i sjøen
Artikkelside

sjokkbehandling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

behandling av sinnslidende som består i å gi dem kunstig sjokk ved å sprøyte inn visse medikamenter eller ved elektrisk støt
Artikkelside

praltrille

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk av prallen ‘springe, sprette tilbake med et støt’

Betydning og bruk

i musikk enkelt trille fra hovednoten til overliggende sekund (1 og tilbake
Artikkelside

parade

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra spansk; av latin parare ‘forberede, beskytte’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sitte på parade
  2. oppstilling av militæravdeling for inspeksjon, mønstring
  3. straff i skolen som består i ekstra tidlig frammøte
    Eksempel
    • få parade
  4. avvergende bevegelse eller støt i fekting, boksing, bryting;
    også i fotball, håndball og lignende:
    Eksempel
    • målvakten reddet ved en lynrask parade
  5. i ridesport: brå stans av hest som er i stor fart
Artikkelside

friholt

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av lavtysk wrifholt ‘tre en gnir mot’; jamfør holt (1

Betydning og bruk

rund bjelke på skipsreling som tar imot støt når skipet legger til kai;
Artikkelside

fender

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk av fend ‘verne’

Betydning og bruk

støtpute mellom skipsside og for eksempel kai for å hindre skraping og støt
Artikkelside

dytt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dyttr; jamfør dytte (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • få seg en dytt;
  • trenge en dytt for å komme i gang med arbeidet
Artikkelside

dunk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt dynkr ‘dunk, ståk’; av dunke

Betydning og bruk

  1. lyd av bank, kakk eller slag
    Eksempel
    • et dunk i veggen
  2. Eksempel
    • få et dunk i ryggen
Artikkelside

dravat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk; fra portugisisk travados ‘voldsom kastevind, orkan’

Betydning og bruk

  1. mest i overført betydning: puff, støt, slag som får en til å vakle
  2. nå sjelden: kastevind;
    voldsomt og plutselig uvær til sjøs
Artikkelside

deis

substantiv hankjønn

Opphav

av deise

Betydning og bruk

Eksempel
  • få seg en deis
Artikkelside
Side 7 av 8